Det er ikke de oppstilte bildene du ser tilbake på med et smil. Det er helt andre bilder, en helt annen stemning og helt andre motiver. Men hvordan fange disse Kodak-øyeblikkene? Hva er triksene for å ta gode barnebilder?

Vi har snakket med to mammaer, som på hver sin måte er eksperter på barnefotografi. Rebecca Zeller er trebarnsmamma og fotograf, og tar mange barnebilder. Pernille Scheele har en sønn og jobber som koordinator i NRK, og har fotografi som hobby. Begge elsker å ta bilder av barn. Så hva er hemmeligheten?

– Det beste med å ta bilder av barn er at de ikke er så selvbevisste, overfladiske eller selvkritiske. De har ikke motforestillinger mot å stå foran kameraet. De klarer å være seg selv på en måte som alltid er vakker. Jeg synes det er så forfriskende, sier Rebecca.

Hun er opprinnelig fra USA, men bor og jobber nå som fotograf i Oslo. Hun er opptatt av å ta bilder av barna i deres eget miljø, og ikke nødvendigvis stille dem opp foran et kamera.
– Det blir noe unaturlig over det hele, og sjelen i bildet blir borte, sier hun.

SMIL DA, OG SE HIT!
Kjenner du deg igjen? Har du et barn, er det vanskelig nok å få poden til å se i kamera og smile uten å blunke idet du trykker på avløseren. Har du tre unger, så er det nesten umulig. Resultatet er ofte kjefting og gråting bare for at vi skal kunne sende eller dele et bilde av våre perfekte, smilende barn.

– Jeg synes det er en fantastisk god idé å sende bilder som julekort eller gi de bort i gaver. Fotobøker er så fint å ta vare på! Ikke bare er de den perfekte gaven til besteforeldre, men mine barn elsker også å se egne bøker av Instagram-bilder, feriebilder og et-tilbakeblikk-på-året-album. Og hvem elsker ikke et fint julekort med bilde? Jeg har mine favoritter hengende oppe hele året, sier fotografen.

Hennes favoritter er ikke nødvendigvis de bildene hvor barna er stilt opp ved siden av et juletre, på fanget til nissen eller foran peisen i familiens stue. Hun understreker at de beste bildene ofte er de som er fra hverdagslivet, de som er tatt i situasjoner hvor barna holder på med det de elsker eller hvor de hopper av glede ute i hagen.
– Du trenger ikke å ha barnas smilende ansikter rett inn i kameraet for at det skal bli et bra bilde, sier Rebecca.

ET KAMERA SOM ALLTID ER TILGJENGELIG.
Du trenger heller ikke siste utgave av et speilreflekskamera for å ta gode barnebilder. Pernille Scheeles store hobby er fotografi. Men hun bruker ikke kamera, hun bruker telefonen.

– Mobilen er det aller beste kamera, fordi den alltid er med! Dermed kan man kan fange de øyeblikkene man vil, sier hun.

Pernille mener at mobilkameraene er såpass bra at om man vet hvordan man får mest mulig ut av det, så savner man ikke et ordentlig kamera.
– Jeg har vanlig fotoapparat. Min Canon står og samler støv i en hylle. Jeg tror det begynner å bli nøyaktig ett år siden jeg tok et bilde med det, forteller hun.

Hun er ivrig Instagrammer, og bildene hennes er blitt lagt merke til.
– I sommer ble noen av bildene mine utgitt i @Shootermag – et magasin som presenterer mobilkunstnere, fotojournalister og profesjonelle fotografer fra hele verden. Det er veldig gøy, og de oppdaget meg rett og slett på Instagram.

SÅRBART LAGRINGSSYSTEM.
Kan man bruke mobilbilder til julekort? Er kvaliteten god nok?

– Ja, absolutt, det er mange som tilbyr trykk av bildene fra Instagram, og de blir overraskende bra! Kvaliteten på mobilfoto holder mer en nok til julekort. Det er ikke utstyret som teller, det er fotografen. Og så er det jo lett å bruke noen apper til å lage litt spesielle julekort. Bare pass på at appene man bruker ikke reduserer kvaliteten på bildene mye, sier Pernille.

Men mobilen er et sårbart lagringssystem.
– Man må være litt ryddig, og tørre å slette bilder fra mobilen. Med Dropbox eller andre lagringsskyer er det lett å spare på masse bilder, forklarer hun.

Mobilen mangler noen essensielle funksjoner sammenlignet med et godt kamera, zoom er en av dem.
– I og med at det er mobilen som brukes, kan man ikke beskjære bildet mye før det blir dårlig. Så jeg prøver å unngå å stå for langt unna det jeg vil skal være fokus i bildet.

Rebeccas beste tips til blinkskudd av barna:

1. IKKE TVING FREM SMIL

Du trenger ikke alltid ha smilende ansikter rett inn i kameraet for at det skal bli et bra bilde. Fang barna mens de gjør noe de elsker. Det forteller så mye mer av en historie enn hva tvungne smil gjør.

2. ACTION

Av og til er det vanskelig å få barna til å samarbeide for å ta det perfekte bildet. Ta derfor et bilde i aktivitet. Noen ganger er det det perfekte kompromisset mellom hva de vil og hva din visjon er.

3. LYS

Lys – så nødvendig for et godt fotografi, men dessverre mangelvare her i Norge store deler av året. BEVEG DEG MOT LYSET! Flytt motivet til et vindu for å forbedre bildet ditt.

4. BAKGRUNN

Det er så viktig å ha en ren, ikke-distraherende bakgrunn for å få fokuset på subjektet i bildet. La gjerne barna ligge på sengen din – du trenger ikke engang å re den opp!

5. DE SMÅ TINGENE

Detaljer, detaljer, detaljer! Dette er de små tingene du ikke vil glemme. Fotografer alle de detaljene som kan virke kjedelige, men som likevel blir fine minner.

6. KUTT OG KAPP

Beskjær bildene dine til å bare inneholde den viktigste delen. Ofte stemmer utsagnet «less is more».

7. HVERDAGSBILDENE

Ikke vent på en spesiell anledning til å ta frem kameraet. Ha det fremme hele tiden. Ta bilder av hverdagslivet. Jeg får ikke understreket dette nok!

Pernilles tips til de beste mobilbildene: 

1. Tenk på mobilen som kamera. Puss av linsen. Hold armene tett inntil kroppen når du tar bildet, eller len albuene på noe så bildet blir skarpt.
2. Om man liker å ta bilder ut av vinduet når man kjører bil, tog eller fly, legg telefonen på glasset, da er den stødig, samtidig som man slipper gjenskinn og smuss fra ruten.
3. Ta mange bilder!
4. Jeg foretrekker bilder av sønnen min, Daniel, når han ikke vet at jeg tar bilder, eventuelt gir blaffen i at jeg holder på. Om jeg prøver å stille ham opp, ender jeg fort opp med 50 bilder av ham som gjør grimaser eller ikke sitter stille. Det kan sikkert flere kjenne seg igjen i.
Bilder av ham når vi går tur, han leker med pinner, vann og så videre, viser ham mer som han er, og som jeg vil vise ham frem. Stopp og ta en rast når man er et fint sted, og la ungene holde på. Med lyden på kamera av, kan man stå i nærheten og knipse i vei. Noen bra blir det alltid om man tar mange nok.
5. Jeg liker å ta ned farger, eller gjøre bilder svart/hvitt om fokuset er ham og det er mye annet i bildet. For mye farger og stæsj stjeler fort oppmerksomhet og gjør bildet rotete.
6. Det er ikke viktig for meg at fjeset hans synes, det er stunden og følelsen vi delte som er viktig å ha et minne av. Jeg tar gjerne bilder av ham med ryggen til, eventuelt bruker silhuetten av ham, ved bruk av motlys. Det kan også fungere for dem som gjerne vil dele bilder av barna sine, men ikke liker tanken på å legge fjesene deres ut på internett. Et bilde av kne med skrubbsår forteller også mye om sommeren 2013.

1: Julestjerne

– Denne julestjernen passer fint inn i gangen til tanten vår, sier jentene stolt. Vi har laget den av planker vi fant i boden til pappa.

Du trenger:

• En hammer
• Spiker
• Gamle trebord (6 stk.)
• Svart spraymaling

Finn frem seks ganske like bord/planker. Legg dem på gulvet i to trekanter. Spikre i hjørnene. Når du har to trekanter, legger du dem over hverandre som en stjerne. Spikre fast trekantene i hverandre. Spray stjernen med svart spraymaling.

2: Bokkunst

Brettede bøker gjør seg fint på en hylle sammen med andre fine ting til et lite stilleben.

Du trenger:

• Gamle bøker

Lurer du på hva du skal bruke de gamle bøkene til, som støver ned i hyllen? Hva med å lage skulpturer av dem? Internett er full av ulike måter å brette bøker på. Den enkleste varianten er å brette alle sidene inn mot midten. Det fineste resultatet får du når du tar en og en side, selv om barna ofte har en tendens til å brette flere sider om gangen.

3: Gipslykter

Gipslykten er utrolig vakker når den får lys i seg, og er veldig enkel å lage. En perfekt gave til en man er glad i.

Du trenger:

• En brusflaske
• Et melkeglass
• Gipsremser
• Olje
• Vann

Kjøp gipsremser på nærmeste apotek eller hobbybutikk. Dypp disse i vann og snurr dem rundt en stor brusflaske. Smør flasken inn med litt matolje før du snurrer gipsen på. Snurr til du har kommet til midten av flasken. Når gipsen er tørr kan du forsiktig dra flasken ut av den nylagde lykten. Melkeglass bruker du som telysholder, og setter lykten utenpå glasset.

4: Tovede julefigurer

Man kan lage de fineste gaver ved å bruke tørrtoving. Barna må være ekstra forsiktig med å holde fingrene sine på utsiden av formen så de ikke stikker seg.

Du trenger:

• Ull
• Et nålefilting sett
• Pepperkakeformer

Alle barn trenger en voksen ved siden av seg for å tørrtove. Toving er best kjent for å være noe man gjør med å bruke grønnsåpe og vann, men her bruker man nåler. Fyll

en pepperkakeform med ull, og legg dette på isoporbrettet eller skumgummien i nålefiltingssettet. Trykk ullen ned i brettet ved å bruke nålen. Når formen er full er figuren ferdig. Ta bort formen og stikk ut ullfiguren.

5: Knappebilder

Filip elsker Frankrike, og ville derfor at hans nye kusine skulle få dette bildet med teksten noël, som er fransk og betyr jul.

Du trenger:

• Gamle knapper
• En ramme
• Et ark
• Lim

Finn et ønsket juleord og skriv det med blyant på et ark. Ta lim på hver knapp og lim knappene på bokstavene. Sett arket i en ramme.

6: Snøkrystaller

Snøkrystallene er lette, og derfor passer de perfekt å sende i posten sammen med årets julebrev. Husk bare å brette litt papp rundt krystallen så den ikke blir ødelagt i posten.

Du trenger:

• Hama perler
• Brett som er formet som 
• en heksagon
• Matpapir
• Strykejern

Bruk fantasien og lag de fineste snøkrystaller av perler. Har du ikke hvite perler igjen, kan du spraye dem med hvit lakk etter at de er blitt strøket.

7: Smykkeholder

Det er viktig med en solid klype for å holde vekten på gipsen. Filippa syntes det var stor stas å lage smykkeholder til mamma. – Synd at ikke alle smykkene til mamma får plass på den, sier Filippa.

Du trenger:

• Gipspulver
• Vann
• Oppvaskhanske
• En metallring (gjerne fra et norgesglass)
• En sterk klype

Du tar en brukt oppvaskhanske og fyller den med flytende gips. Gipsen kjøper du på nærmeste hobbybutikk og blander med vann slik det står på produktet. Tre oppvaskhansken gjennom ringen, fest klypen til hansken og heng den på en spiker på veggen. Fyll deretter i med flytende gips. Etter ca. 30 minutter er gipshånden stiv. Du kan nå dra oppvaskhansken fra gipshånden.

8: Kule til og fra-lapper

Hermine gleder seg glugg til å høre hva vennene sier om de morsomme til og fra-lappene hun har laget av smådyrene sine.

Du trenger:

• En klesklype
• Smådyr
• Lim

Lim små dyr på en klesklype og skriv hvem gaven er til og fra på klypen. Vips så har du den fineste til og fra-lappen under treet.

9: Nøkkelholder

Leonora viser stolt frem sin hjemmelagde nøkkelholder. Ganske genialt!

Du trenger:

• Et legobrett
• En nøkkelring
• En legokloss
• Hammer
• Spiker

Slå en spiker gjennom en legokloss. Tre deretter en nøkkelring i hullet på legoklossen. Vips så har du en nøkkelholder. Legobrettet kan festes på veggen, slik at legoklossen kan festes på legobrettet som henger på veggen.

10: Legoramme

Storebror Filip følger nøye med når Felix lager sin svarte og hvite ramme – Lego-bygging med en ny vri!

Du trenger:

• Legoklosser
• Skolelim
• Ramme
• Et bilde

Finn frem gamle legoklosser og en gammel ramme. Lim klossene rundt rammen med skolelim. Sett inn et personlig bilde, og vips så får tante på Toten et forseggjort bilde av minstemann.

Vi har hentet frem de beste førjulsoppskriftene til Charlotte Holberg Sveinsen, damen bak det populære Skafferiet. Litt nærmere jul viser vi deg hvordan Charlotte pynter den vakre gamle gården ved Mjøsa til jul. Men først litt mat:

Dette trenger du:

• 2 dl lys sirup
• 2 dl sukker
• 2 dl fløte
• 1 ss smør
• 100 g mørk sjokolade
• flaksalt

Slik gjør du:
Kok sukker, fløte og sirup i ca. 30 minutter. Sett små konfektformer på en stekeplate. Smelt sjokoladen i vannbad, hell så litt nederst i hver form. Sett kaldt. Ta kuleprøve av den kokende karamellen: Dypp en skje i massen og deretter rett i et glass med kaldt vann. Kan du forme en kule av massen med fingrene i det kalde vannet er massen ferdigkokt. Jo lengre den koker, jo hardere blir karamellen. Hvis du ønsker en mer flytende karamell koker du ikke massen så lenge som beskrevet. Når den er klar, rører du inn smør, tar den av varmen og avkjøler litt. Hell deretter massen over sjokoladen i hver form. Avkjøl litt før et nytt lag med sjokolade has på toppen. Strø litt flaksalt over til slutt.

Dette trenger du:

• 200 g bringebær
• 250 g mørk sjokolade, helst med 70 prosent kakao, grovhakket
• 1 dl fløte

Slik gjør du:
Lag bringebærpuré ved å kjøre bringebærene i en stavmikser. Mos bærene deretter gjennom en finmasket sikt ved hjelp av baksiden på en skje. Kok opp fløten og rør inn sjokoladen til den smelter. Rør deretter inn bringebærpureen. Sett kaldt i en times tid. Form trøffelmassen til små kuler og rull dem i kakao. Legg gjerne trøflene over i små konfektformer, så det ikke blir så klissete.

– Knekkebrød var en julegreie for meg tidligere. Men nå har vi knekkebrød på Skafferiet hele året.

Dette trenger du:

• 50 g gjær
• 5 dl lunkent vann
• 1 1/2 ts salt
• 11 dl rugmel
• 1 dl hvetemel
• maldonsalt

Slik gjør du:
Løs opp gjæren i en miksebolle med litt av vannet. Hell i resten av vannet, saltet, rugmelet og til slutt hvete­melet. Elt deigen kraftig, helst med en kjøkkenmaskin. Strø litt rugmel over, dekk til og sett kaldt over natten. Kna den hevede deigen og del i 20 biter. Ha godt med mel på bakebordet og kjevle hver bit til en sirkel på størrelse med en liten asjett. Når du kjevler må du være lett på hånden. Bytt deretter til et gammeldags rutekjevle og lag sirkelen større med dette. Legg leivene forsiktig over på en bakepapirkledd plate med hjelp av en stekespade. Strø over litt maldonsalt. Stek på 250 grader i 10–15 minutter. Avkjøl på rist. Oppbevares tørt.

Dette trenger du:

• 350 g blandede nøtter
• 400 g tørket frukt (dadler, fiken, aprikos)
• 200 g rosiner
• 100 g hvetemel
• 1 ts bakepulver
• 1/4 ts salt
• 3 store egg

Slik gjør du:
Smør en brødform og kle den med bakepapir. Bland nøtter og frukt. Tilsett mel, bakepulver og salt. Bland sammen med nøtteblandingen. Rør deretter inn eggene og fyll formen. Stek brødet på nederste rille ved 175 grader i ca. 60 minutter. Legg over bakepapir hvis overflaten begynner å bli veldig mørk. Oppbevar brødet innpakket og kaldt – da holder det seg i ukevis. Server med gorgonzola eller annen blåmuggost og fikenmarmedelade.

FIKENMARMELADE

• 250 g tørkede fiken, grovhakket
• 1 dl eplejuice
• 1/2 dl vann
• 1 kanelstang
• 4 nellikspiker
• 1 stjerneanis
• 2 dl sukker

Slik gjør du:
Ha alle ingrediensene i en kjele og kok opp. La blandingen koke i ca. 20-30 minutter. Følg med så det ikke svir seg. Synes du marmeladen er for bløt, koker du den litt til. Om den blir for tykk, tilsetter du mer væske.

Karin Blake Granå kom til Norge for å studere ved Universitetet i Bergen i 1999, og har bodd på ulike steder rundt om i Norge sammen med mann og etter hvert tre barn. Etter mer enn ti år i landet har hun et friskt blikk på morsrollen og det å være utenlandsk mamma i Norge.

– Hva overrasket deg mest?
– Jeg er glad for at mannen min fortalte meg at det er vanlig at norske barn kler seg pent i bursdagsselskaper. Barnehagestart for ettåringer, mødre som går tilbake til jobben på heltid og fedre som triller barnevogn midt på dagen, overrasket meg også.

Nordmenns påståtte dugnadsånd ble hun ikke så imponert over.
– Det er veldig få som stiller til dugnad i barnehagen eller på skolen, og skolen strever med å finne foreldre som kan hjelpe til på spesielle aktivitetsdager – trolig fordi alle jobber!

– Hva er de største forskjellene mellom mammaliv i USA og i Norge?
– I USA er foreldrepermisjonen en kamp. Mødre og fedre har rett til å ta ut 12 ukers ulønnet permisjon etter at barnet er født, uten at man risikerer å miste jobben når man kommer tilbake. Men loven har mange unntak og arbeidsgivere har ofte makt til å korte ned på permisjonstiden. Mødre sparer ofte opp ferie og sykedager, slik at de får betalt for deler av permisjonen. Pappapermisjon er heller ikke så vanlig. Mange fedre er redde for å etterlate seg et inntrykk av at jobben kan unnværes – spesielt i en tid med nedskjæringer og fare for oppsigelser. Som selvstendig næringsdrivende er jeg imponert over fleksibiliteten i den norske modellen, som gjør at vi kan ta ut permisjonen på en måte som fungerer for vår familie.

– Etter tre graviditeter, hvilke erfaringer har du fra helsevesenet?
– Det er fantastisk at svangerskapskontroller og fødsler er gratis. Så mye av helsetilbudet i USA er styrt av mektige forsikringsselskaper. Noen av mine venner betalte ingenting for pleie under svangerskapet eller på sykehuset. Andre satt igjen med regninger på 2000–3000 dollar. Ellers er det i USA mer vanlig å gå til en gynekolog eller en fødselslege som følger deg gjennom hele svangerskapet, også under fødselen. Jeg var litt skeptisk til jordmødre, så jeg gikk til fastlegen min under mitt første svangerskap. Da jeg gikk gravid andre og tredje gang, satte jeg pris på at jordmoren hadde bedre tid til å snakke med meg om graviditeten og andre ting som plaget meg.

– Hva synes du om norske barnehager og skoler?
– Jeg synes det er flott at barn er utendørs i all slags vær. Det er viktig at barn er aktive, spesielt i en tid der de helst ønsker å spille spill på fritiden. I USA er skilt som «leking på eget ansvar» vanlig på lekeplassene. Man er redd for å bli saksøkt om noe skjer og det forhindrer folk fra å gjøre mange ting.

Karin synes imidlertid at det ikke gjøres nok for å stimulere barna intellektuelt i barnehagen.
– Barn er som svamper i den alderen, suger til seg kunnskap, og er interessert i å lære. Jeg skjønner ikke hvorfor norske barnehager ikke følger opp denne lysten til å lære. De eneste skoleforberedelsene sønnene mine fikk var én time i uken det siste året i barnehagen. I første klasse lærte de bokstaver og tall i et veldig langsomt tempo, og i andre klasse repeterte de det de hadde lært det første året! Anders kjedet vettet av seg. Jeg tror barn trenger mer utfordrende og spennende ting å lære. Du finner fire år gamle barn i USA som lærer det førsteklassinger i Norge lærer.

– Føler du deg annerledes enn norske mødre?
– Jeg har inntrykk av at mange norske mødre er litt lettet når de kan gå tilbake til jobben og kollegene sine og får en pause fra barnepass, noe jeg helt klart kan forstå. Men jeg føler at jeg hele tiden må forsvare valget mitt når norske mødre spør hvilken barnehage sønnen min går i, og jeg svarer at det er helt i orden for meg å jobbe hjemmefra samtidig som jeg passer Alexander. Jeg skulle imidlertid ønske at det var flere valgmuligheter når det gjelder barnepass, for eksempel at jeg kunne sendt Alexander til barnehagen noen morgener i uken, og deretter øke antallet timer ettersom han ble eldre. Men det er vanskelig å få en 20 eller 40 prosent barnehageplass.

– Du har bodd på ulike steder i Norge. Hvor trivdes du best som utenlandsk mamma?
– Det var enklest i Stavanger og Sandnes. Her finnes det mange lekegrupper og aktiviteter. Miljøet der er internasjonalt og jeg synes det var fint å treffe utenlandske mødre som kan forstå hvordan det er å bo i et fremmed land. Jeg er nå et aktivt medlem i American Women’s Club of Oslo. Selvsagt er det mye som irriterer meg innimellom, men jeg liker å bo i Norge og synes det er et flott land å oppdra barna i.

– Viderefører du noen amerikanske tradisjoner til barna dine?
– Vi snakker for det meste engelsk hjemme, spiser frukt sammen med middagen og steker pannekaker til frokost på søndager. Vi feirer Thanksgiving i november med kalkun, stuffing, søtpoteter, gresskar- og eplepai.

– Hvordan vil du beskrive amerikanske mammaer i forhold til norske?
– Amerikanske mammaer småprater mye mer med mennesker de knapt kjenner. Det er lettere å bli kjent med amerikanske mødre. Jeg tror det er lettere å være mor i Norge med det utrolige sikkerhetsnettet som finnes her. 

Når folk har vært i Krakow, hører man gjerne historier som: «Vi var fem jenter som spiste tre retter hver og drakk flere flasker vin på Michelin-restaurant, og betalte 1400 kroner – til sammen!». Eller …

«Vi var to voksne og tre barn, og betalte 4500 kroner for reise og hotell i fire dager – i høstferien!».

Da familien Wentworth med mamma Benedikte, pappa Christopher, Sarah (12), Amanda (9) og Felix (5) skulle bestille høstferie, var det med mammas venninnetur et år tidligere friskt i minne. Krakow hadde overrasket positivt, og tidligere storbyturer med alle barna hadde også vist seg å være en stor suksess.
– Hvis vi drar til Syden, blir det ofte litt stille og rolig og ikke så mye program. Vi voksne vil lese en bok, mens barna bader. Det er fint, men når vi drar på storbytur gjør vi noe sammen hele tiden, og det er barna veldig tydelige på at de setter stor pris på, sier Benedikte.

MYE Å OPPLEVE.
På nettet fant de billige flybilletter med Ryanair, og et fint leilighetshotell midt på torget hvor de leide en stor toroms med kjøkken. Med ett barn med kraftig eggallergi, synes familien det er greit å unngå hotellbuffeter.

– Med eget kjøkken er man helt trygg på at frokosten er fri for egg.

Familien hadde på forhånd bestemt seg for at de ville dra til Auschwitz og de kjente saltgruvene når de først var i Krakow, men fire timers guidede turer virket vel ambisiøst med en energisk femåring på laget.

Løsningen ble å leie en taxi som først kjørte dem til Auschwitz, og så videre til saltgruvene senere på dagen.
– Å leie en taxi hele dagen kostet cirka 300 kroner pr. person, men var vel verdt det. Det passet oss bra å stå fritt og selv kunne bestemme avreise, uten å måtte vente på en buss.

Auschwitz-besøket ble på barnas premisser, og uten altfor mange grusomme historier. For Felix ble det «fengselet hvor alle døde», noe han syntes var greit å forholde seg til. Etterpå var det fint å dra til saltgruvene – en imponerende opplevelse hvor man tas med 137 meter under bakken.

– ET SHOPPINGPARADIS.
For jentene i familien var Krakow et shoppingparadis med alle sine små souvenirbutikker, hvor Amanda kunne kjøpe små ringer med klokker på til alle venninnene sine for fem kroner stykket, og hvor Sarah fant øredobber i uendelig mange varianter. Julegavehandelen ble gjort på shoppingsentrene og i markedsbodene. Felix syntes det var mest gøy å kjøre hest og kjerre gjennom smågatene.

Det gamle slottet Wavel som ligger i gangavstand fra sentrum ble en fin, liten utflukt, med besøk i Wavel-katedralen.

– Jeg prøvde å få dem med inn i Maria­kirken på torget i Krakow dagen etter, men det gadd de ikke. De hadde allerede sett en kirke, ler Benedikte.

MULIGHET FOR BILLIGE MIDDAGER.
Maten var en positiv overraskelse for hele familien. I Krakow finner du alt fra polske restauranter med lokale delikatesser og Michelin-stjerner, til mer barnevennlige grillrestauranter, Hard Rock Café og Pizza Hut.

– Hard Rock Café er ikke det billigste stedet å spise i Krakow. Men med tre barn blir middagen der langt mer avslappende enn et sted med nypressede, hvite duker. Men vi fant også andre gode restauranter der vi fikk kuponger som ga 25 prosent avslag på måltidet. Så billig middag tror jeg aldri vi har spist ute noen gang, sier Benedikte.

Stille og rolig flyter vi nedover elven Sok. Det eneste som høres er dryppene fra padleårene og summingen av dyrelivet i den tette jungelen, av og til brutt av skrikene fra gibbonapene i det fjerne og fnising fra små barn. Vi er i Khao Sok nasjonalpark, som er det største regnskogsområdet sør i Thailand og som ligger bare et par timers kjøring fra de store turistområdene i Phuket, Krabi og Khao Lak. Men der vi sitter i en kano omgitt av den irrgrønne regnskogen og kalksteinsklipper som stikker bratt opp i terrenget, kunne vi like gjerne vært midt i en film – eller et eventyr.

– Å, dette er akkurat som Indiana Jones, sier Jakob (8), som har tatt plass fremst i båten.
– Finnes det aper her?
– Ja, det gjør det, svarer padleren vår.

Han forklarer at gibbonapene holder til oppe i fjellskrentene og at det er skrikene fra dem vi av og til kan høre.

– Hva med slanger da?
– Ja, det finnes det også en god del av, forklarer guiden og sier at vi må holde utkikk, for slanger ser de nesten hver gang.

Med skrekkblandet fryd lar vi blikket flakke over de grønne lianene og mangrovetrærne som strekker seg over elven der vi padler forbi, og håper vel innerst inne at     vi ikke treffer på en slange akkurat i dag …
– Hva med elefanter da? Vil åtteåringen vite.
– Jo da, det finnes også ville elefanter her i nasjonalparken, men de er det svært sjelden man får øye på, forklarer guiden. 

HVITE ELEFANTER ER HELLIGE.
Elefanten er nasjonaldyret i Thailand. Ser du nøye på kartet over Thailand, kan du se at det ligner en elefant. De færreste turister reiser hjem uten å ha sett et eksemplar av det mektige dyret, men det er stor forskjell på de ulike opplevelsene. Her finner du nemlig hele spekteret fra elefanten som står bundet midt på turisttette gater, til elefantene i regnskogen, som vi snart skal møte.

– Elefanter har stor betydning i denne kulturen. Spesielt de hvite elefantene, som er hellige dyr. Fødes det en hvit elefant, tilhører den kongen og skal behandles på en spesiell måte, forklarer Christian Larsson, som er Temaguide for Star Tour i Thailand.

For tiden er det kun én hvit elefant i Thailand, og den er i den kongelige dyreparken i Bangkok, der den behandles etter alle kunstens regler.
– Skulle det bli født en hvit elefant, altså en albino, rykker en kongelig delegasjon ut for å kontrollere om den oppfører seg slik et hellig dyr skal. Kongelige elefanter skal blant annet ikke snorke, og dette er noe av det som kontrolleres fortsatt, forklarer Christian Larsson.

Selv om de hvite, hellige elefantene er sjeldne, er elefanter i fangenskap mer vanlige. Det finnes om lag 3000 tamme elefanter i Thailand, mens antallet ville elefanter er nede i ca. 2000.

ET LITE JUNGELSTOPP.
Vi padler videre på vei til vårt elefantmøte. Langt her inne i regnskogen ligger et reservat som driver ansvarlig elefanthold. De utrydningstruede asiatiske elefantene blir passet godt på av elefantpassere, mahouter, som kommer fra grensen mot Myanmar, men lever livene sine her sammen med elefantene. Men først skal noen kilometer til langs elven tilbakelegges. Og så var det disse slangene da …

Ved en sandbanke legger vi til for et lite jungelstopp. Mens guidene gjør opp bål for å lage te, utforsker vi området. Et eldre ektepar glir forbi på en flåte av bambusstokker som får vår gule plastkano til å se ut som et high tech fremkomstmiddel, og en lokal fisker dykker etter fisk i den grumsete elven. Den avkjølende dukkerten virker tydeligvis fristende på enkelte i reisefølget.
– Kan jeg bade? Spør Mattis (10) og er allerede ute i elven før han får svar.

For oss andre er det tryggere og mer enn spennende nok å drikke te av små bambuskopper ute i regnskogen, mens guidene lærer barna noen triks om hvordan man kan få blader til å smelle mellom fingrene.
– Jeg er veldig glad i å være ute i naturen og å vise turister alt det spennende som finnes her i Thailand, forteller guiden vår, Bamboo, eller Prapaporn Mungnonbor, som hun egentlig heter.

Som de fleste thailendere bruker hun et kallenavn, som de får når de er små. For våre vestlige ører er ikke alle like flatterende heller, som for eksempel «lille gris». Bakgrunnen for disse kallenavnene er åndetroen som står sterkt i samfunnet. Ved å gi babyene «stygge» kallenavn, holder man onde ånder som vil røve til seg uskyldige sjeler på avstand.
– Aller best liker jeg meg hos elefantene, sier Bamboo i det vi pakker sammen for å padle videre nedover elven.

– SE DER!
Padleren vår peker opp i et tre som henger over elven og manøvrerer kanoen under. Vi titter opp i alt det grønne, og ser først ikke noe annet enn lianer, grener og blader. Men så; skimter vi ikke noe knallgult der oppe? Så ser vi at det gule sitter fast på en svart, kveilende kropp.

– Det er en mangroveslange, forklarer guiden og innrømmer at jo, den kan være «a bit poisenus».
– Oææ, kan vi ro litt unna. Tenk hvis slangen faller ned på meg, sier Jakob som sitter i båten rett under slangen.

Og vi synes for så vidt vi har sett nok, og er klare for å møte de mektige landdyrene.

MER ENN BARE STRENDER: Thailand er mer enn milelange deilige strender. Du kan kombinere ferien med unike opplevelser som vil gi minner for livet.

ELEFANTVASK, INGEN KATTEVASK.
Midt i regnskogen ligger et lite leirområde med bambushus på påler, noen trebenker, vegger med informasjonsplakater om elefanter, en liten kiosk og et toalett (der edderkoppen som kravlet i hjørnet gjorde besøket svært så effektivt). Her bor også mahoutene sammen med elefantene sine.

Mengder av frisk frukt og bambus ligger klar for at vi skal kutte det opp og få gi det til elefantene. Mens barna er ivrig opptatt med å dele vannmeloner med macheter, kommer en mektig elefant gående med elefantføreren kledd i fargerike klær på nakken. Og så kommer en til, og en til. Snart er vi omringet av elefanter, som helt tydelig vet at de har en godbit i vente.
– Kan vi få mate dem nå? Spør barna ivrig.

En lang snabel strekker seg mot en barnehånd, og der forsvinner en banan inn i munnen, og en melonbit.
– Hi, hi, dette er gøy, sier Mattis før han bøyer seg ned etter mer frukt.
– Se! Den vil ha mer.

Når elefantene har spist den friske frukten og barna har fått klappe dem, er det tid for et bad. Et stort elefantbasseng ligger midt i leiren der elefantene kan rulle rundt, sprute på hverandre og leke. Når de kommer opp, er det klart for den grundige vasken. Utstyrt med bøtter med såpevann og kokosnøtthamp som skrubb, får barna gyve løs på de enorme dyrene, som helt tydelig nyter behandlingen. Så skal såpen spyles av med vannslanger.

– Dette er jo nesten som å vaske en bil, jo, sier Siena (7) før hun fortsetter å såpe inn «sin» elefant.

BABYELEFANT: Ha-Ha er elefantleirens store stolthet. Den søte «lille» babyen på 300 kilo sjarmerer både mahout-familien som steller den, og barna som får hilse på.

UTRYDNINGSTRUET ART.
På Elephant Hills er de opptatt av en bærekraftig elefantdrift, noe de også har vunnet priser for. Derfor inngår ikke elefantridning i programmet. Men turistene som tar turen hit, får helt klart en mektig opplevelse. Pengene de legger igjen er også med på å finansiere driften og å sørge for at elefantene blir tatt godt vare på. Målet er å verne den utrydningstruede asiatiske elefanten, som det for drøyt hundre år siden fantes rundt 100 000 av i Thailand.

Her i parken har det nylig kommet et nytt tilskudd i elefantfamilien, og vi lurer på om vi kan få hilse på babyelefanten. Men først skal vi plante litt elefantgress, for det er ikke lite mat og vann som går med til elefantene. Barna løper avgårde etter Bamboo, som viser dem hvordan de skal plante gresset som blir fôr til elefantene. Så er det endelig tid for å hilse på Ha-Ha, den lille babyelefanten.

Skjønt liten, og liten. Da vi var på besøk var hun ni måneder, 300 kilo og levde utelukkende på morsmelk og skrelte bananer.
– Å, se så søt, sier Jakob da babyelefanten kommer mot oss.

Litt i bakgrunnen står den stolte moren, og mahout-familien som passer dem.
– Dette var gøy! Jeg likte aller best å se babyelefanten, sier Jakob med stjerner i øynene.
– Og jeg likte best å mate elefantene og å skylle dem sier Siena.

– Hvordan var det å ta på elefantene?
– Det var rart. Det føltes nesten som å ta på en trestamme, sier Noah (7), som var en av de mest ivrige elefantvaskerne.

THAIHUS: I nasjonalparken Khao Sok kommer vi tett på lokalbefolkningen.

SOV I TELT I REGNSKOGEN.
En begivenhetsrik dag går mot slutten, men eventyret er ikke over. Vi skal nemlig overnatte i telt ute i regnskogen – i en luksuscamp vel å merke. Teltene har innlagt vann, bad, gulv og senger som et hvilket som helst annet hotellrom, men omgivelsene er langt mer eksotiske, og vi passer godt på å dra glidelåsen helt igjen når vi forlater teltet, for å unngå besøk av ulike småkryp.

Før solen går ned, rekker vi en dukkert i det nye bassenget på campen, der barna kan sprute og leke fra seg før middag.
– Vi har mange barnefamilier som kommer hit, og vi legger opp turene etter hvem som er med, forklarer Jonathan Chell, en brite som jobber på Elephant Hills, når vi sitter rundt leirbålet om kvelden.

Vi har spist en deilig thai-buffet, sett danseoppvisning av jenter fra den lokale skolen og slapper av med en drink mens barna spiller spill og får ut sine siste sprell før leggetid. Når vi sovner til summingen fra jungelen og fjerne apebrøl, føler vi oss litt som Indiana Jones vi også.

KONGELIG, KUNSTIG INNSJØ.
Neste morgen passer vi på å riste skoene før vi stikker føttene i, og går de smale stiene på vei til frokost mens morgentåken fortsatt henger fuktig nedover fjellene. Vi skal videre og utforske den thailandske naturen, nærmere bestemt Cheow Larn Lake, som er noe så uvanlig som en kunstig innsjø midt inne i regnskogen.

Den ble anlagt av kongen i Thailand i 1982 for å skaffe strøm og vann til området. Hele fem år tok det før bekker og elver hadde fylt opp den store innsjøen, som nå ligger som et yndet utfluktsmål for thailendere og turister.

I en longtailbåt tøffer vi ut på det turkisblå vannet der kritthvite kalksteinsklipper med irrgrønne «hatter» stikker opp av vannet. Målet for turen er den flytende «rainforest camp» som ligger ved bredden av innsjøen.
– Til nå har dere bare hørt apene, men i dag kan det hende dere får se dem, forteller Bamboo til forventningsfulle barn som har benket seg på dekk i den fargerike båten.

Dagens lunsj skal inntas på den flytende teltcampen, der det også er mulig å overnatte. Mens kokken setter frem kokt ris, kylling og karrigryter og frukt, og de mest badeglade og svømmedyktige (innsjøen er svært dyp) tar seg et bad, benytter vi sjansen til å se etter aper. En guide gir oss en kikkert og peker mot en treklynge helt nede ved vannet.

– Mamma, se der! Aper! Utbryter Jakob som har gått i forveien med kikkerten.
– Det er languraper, forklarer Bamboo.
– De kommer ned til vannet for å drikke og spise det friske løvet fra trærne.
– Wow, nå har jeg sett slange, elefanter og aper og overnattet i telt ute i jungelen. Gjett om jeg skal fortelle det til klassen når jeg kommer hjem, da, utbryter åtteåringen fornøyd.

På vei tilbake fra nasjonalparken til strand og sol på Phuket, måtte bussen gjøre et lite stopp. Tre elefanter gikk nemlig og luntet langs veien så bussen måtte snirkle seg forbi.
– Hjemme har vi skilt med elg, men her i Thailand burde de jammen hatt veiskilt med elefanter, konkluderer Jakob. 

FORNØYDE GLOBETROTTERE: Det var ingen tvil om at barna koste seg med noe annet enn bare strand og bading et par dager.