Privatseremonikjolen: Vi ville ikke gifte oss noe annet sted enn i hagen hjemme. Jeg vet ikke.., men det er akkurat som om det hele ble litt mer overkommelig, litt mindre fylt av prestasjonsangst og alvor da (vi var enige om at vi ikke orket noe alvor).
MEN,å finne noen som kunne vie utendørs skulle vise seg å ikke bli enkelt. De fleste bispedømmer i Norge har lagt ned forbud mot at prestene deres får vie utenfor kirka. En dommerfullmektig, eller humanetiker med vigselsrett, var ikke enkelt å oppdrive på åtte ukers varsel og det spøkte faktisk lenge for giftermålet. Til slutt kom løsningen via en venn av venn, som er prest. Om vi ble viet i kirken i forkant (privat seremoni med kun oss, forlovere og prest), så kunne vi be om en såkalt forbønn i hagen på den faktiske dagen. Og slik ble det. For oss er 16 august den dagen vi giftet oss, med venner og barn nært oss. Dagen før er bare enda et vakkert minne, som gjorde at festen kunne vare to dager til ende. Et minne fotograf Tiffany Beveridge her har foreviget.
Da designer Siv og jeg omsider innså at det ble en privatseremoni dagen før, så vi vårt snitt til å gjøre et antrekk til. Jeg var hele tiden klar på at jeg ikke ville ha noen skiftekjole på bryllupsdagen min. Det måtte bli en som dugde hele dagen og gjennom festnatta. Men vi tenkte jo at det ville være kjipt om jeg på fredagen skulle reise i kirka i... de buksene. Siv hadde tid, mulighet - og ikke minst - lyst. Så slik ble det til at vi børstet støvet av en av de første kjoleskissene våre (påbegynt lenge før dato var satt) og gjorde den reell. Det er bare én gang i livet man får gjort dette, eller hva?
And something blue...
Et skjørt er automatisk mindre formelt enn kjole.
Til kirken vi går. (Hohoo, så gøy vi forøvrig hadde det da det tidligere på sommeren dukket opp bilder av den nygifte stjernen Olivia Palermo i sitt tyllskjørt med genser til på bryllupsdagen. Så dere det? Det skjørtet var så nært Sivs skisser fra i vår, at vi nesten måtte le av sammentreffet. Den første kjoleplanen var nemlig slett ingen kjole, men tyllskjørt med tydelig oppleggskant og med strikket, tettsittende genser til (genseren ble ikke noe av). Vi sleit imidlertid med å finne ut hvordan vi skulle fore dette gjennomsiktige skjørtet. Helt ned? Bare legger? Shorts, vel! Palermo hadde svaret. Så genialt, så bra. Da jeg i tillegg kom over denne jålete, hvite t-skjorta med raglansømmer, ble dagen før-antrekket klart).
Tikk, takk. Tikk, takk. Klokken 14 skulle det skje.
Gutta: Vi var opptatt av å bruke de samme klærne igjen. Lars lånte buksene fra bryllupsdressen, med strikket kardigan til. Herman fikk matche med en sort variant av den samme lommejakken som på bryllupsfesten (mønster kommer). Sorte finshorts i lin fra Livly (her!) Grå og sorte boots fra Angulus.
Make up og alle foto: Tiffany Beveridge.
Skjørt: Siv Fossheim, custom-made. Topp: Alexander Wang. Pumps: Zara.
Dette var siste bryllup fra meg for nå. Lover. Takk for at dere holdt ut, det var så mye som bare... måtte ut. Og til alle som alt har fått sine barn, og ikke rukket å gifte seg. Som lurer på om det er verdt jobben nå, så lenge etter. Jeg har bare en ting å si: JA! Det er verdt det. DO IT!
Les også:
Kjolen - min største redsel var ikke føle meg som meg.
// The day before. We had a private seremony in the church the day before the day. My friend Siv kindly offered to make me a second dress, eh, skirt. All that tulle. Top: Alexander Wang. Pumps: Zara. Herman is wearing black linen shorts: Livly. Boots: Angulus. Shirt: La Coqueta and knitted cardi, pattern coming soon.All photos by: Tiffany Beveridge.