– Dere er en familiebedrift, med jobb og privatliv flettet i hverandre. Hva er fordelene og ulempene?
– Det er sinnssykt mange fordeler ved å jobbe med familie. Jeg har jobbet med søsteren min i åtte år og faren min i sju år, og det kunne ha budt på mange problemer, men i stedet har det skapt en respekt. Vi har jo en gjensidig drøm om å skape noe. Det blir det samme å jobbe med kona, det å skape noe sammen, noe man kan være stolt av. Maria og jeg har et nært og inderlig forhold på mange måter, og vi prøver ikke å endre det på jobb. Vi kaller hverandre Pus og Elsk, og vi kan gi hverandre et kyss på jobb. Samtidig har vi jo barn, og det blir noen utfordringer med å jobbe sent og hente- og bringelogistikk. Hvis vi hadde vært gründere i hver vår retning, hadde vi ikke sett hverandre i det hele tatt.
– Hvordan påvirker barna karrieren din?
– Jeg har vært pappa helt siden jeg startet for meg selv. Som gründer i startfasen er man litt in the hurry for å få til ting, lykkes, bli stor, tjene penger. Etter hvert har jeg fått flere barn og et fint liv. Jeg tar meg bedre tid til å overveie beslutninger, passer på ikke å rushe ut i noe. Til tider er jeg mye ute og reiser, men det som betyr noe er jo det man har hjemme. Familien er alt for meg.
– Hvordan er livet som pappa?
– Det er fantastisk. Og en smule slitsomt innimellom, det innrømmer jeg. Men det er ekstremt mye kjærlighet. Rett og slett en sånn limitless kjærlighetsgreie som er ganske fint. Det får meg ned på bakken, gir meg ro.
– Du har en sønn fra et tidligere forhold? Hvordan fungerer det?
– Hugo bor i Danmark. Jeg har fløyet over 500 turer til Køben for å hente ham, så han har livet sitt her i Norge også, og det er intenst når vi er sammen. Men det er en konstatering at jeg ikke får vært like mye til stede for han som for jentene. Og det er sårt. Det er dritsårt.
– Hva slags pappa er du?
– Jeg er ikke noen superpappa som gjør alt riktig. Jeg danser og synger mye med barna mine selv om jeg ikke er spesielt god på noen av delene. Og så er jeg sinnssykt kjærlig. Jeg er en kosete pappa, men samtidig veldig strikt. Det har jeg lært især med Hugo. Han var jo mye borte, og da ville jeg at han bare skulle ha det fett hos pappa. Men så gjorde Maria meg oppmerksom på det. Det var noe jeg først ble provosert over, men så innså jeg at hun hadde rett, at det var han som styrte meg, og ikke omvendt. Å sette grenser er også kjærlighet.
– Hva kler du barna dine i?
– Man kunne kanskje tro det, men vi er ikke sånne som kjøper fashionklær til barna våre. De vokser jo så kjapt at det er tullete å bruke så mye penger på klær. De bryr seg jo ikke. Vi kjøper kvalitet til dem, og lar dem ellers få bestemme selv. Hugo er veldig opptatt av skateboard og sånn. Sophia elsker blomster og rare ting, og jentene våre har alltid sett ut som sigøynerunger.
– Hva er favorittaktivitetene akkurat nå?
– Sønnen min begynner å få tilbake interessen for fotball igjen. Kids i dag holder mye på med Ipad, men vi prøver å være strikte på å la andre ting aktivisere dem. Maria er sinnssykt kreativ, og kommer fra en kreativ familie hvor det alltid har ligget tegneblokker framme på bordet, så jentene er veldig glade i å tegne og perle. Jeg har sinnssykt mange perlekjeder hjemme – nok til en egen kolleksjon!
– Hva er det beste med alderen ungene dine er i akkurat nå?
– Det er nok den sinnssykt ærlige måten å være på. Små barn er så sykt søte uten at de prøver. Herregud, hvordan går det an å være så søt? Jeg synes det er koselig at de vil sitte på fanget, holde i hånden, all nærheten før de blir teenagere, og mamma og pappa ikke er så kule lengre. Sophia synes jo at jeg er verdens sterkeste mann, og det nyter jeg! Og med Hugo er det kompissnakk. Han stiller spørsmål, er veldig interessert og får med seg alt.
– Forblir du trebarnsfar?
– Hadde du spurt meg for et halvt år siden, hadde jeg sagt: «Jeg er så sliten, det er ikke lett, og tre barn, det holder!» Men gi meg et år til, så sier jeg sikkert at «nå er Maria gravid igjen!». Det blir en avhengighetsgreie dette med babyer og små barn. Men vi har snakket mye om at vi er ferdige nå, at vi skal sette pris på at vi faktisk har tre friske barn som er så fine som de er.
– Er barna interessert i klær?
– Jeg tror ikke de tenker så mye over hva vi driver med. Når de er med på kontoret, løper de jo rundt mellom klesstativene, men Sophia, som er eldst, har ikke catcha hva vi jobber med. Og motemessig trives jeg best i jeans og t-skjorte, og bryr meg heller om detaljene, så for henne ser jeg nok ganske lik ut hver eneste dag. Hugo har spurt litt, men han bryr seg mer om at «pappaen min er sjef».
– Du jobber med kona og søsteren din, og har 18 ansatte hvorav 14 er kvinner. Hvordan er det å være mann midt oppi dette?
– Altså, det gjelder å skape en balanse. Heldigvis har jeg alltid jobbet sammen med pappa også. Det har vært viktig for meg å ha en wing-man, for det kan bli mye kakling. Jeg har alltid vært veldig glad i jenter, men det kan bli litt mye innimellom. Jeg merker det på kundene. Dere har jo en annerledes måte å være på, og mange syns det kan være fint å bli ekspedert av menn. Selv om vi kan bomme på å selge et skjørt som egentlig er en topp …
– Hvor kommer denne lidenskapen for klær fra?
– Jeg har alltid vært veldig interessert i klær. Jeg flyttet til Tyskland for å gå på skole da jeg var femten, og fikk jobb i en klesforretning. Så flyttet jeg til København og fikk meg en støkk. Jeg var nordmannen som kom til København etter tre år i Tyskland. I klesbutikken hvor jeg jobbet fikk alle ansatte ett personal-outfit hver, men jeg fikk beskjed om at jeg kunne ta to … I Køben fikk jeg virkelig øynene opp for mote.