Jeg hadde lyst, men kunne jo ikke kalle den det. I hvert fall ikke på papiret. Så på Ministrikk heter altså det splitter nye mønsteret Nordic Summer Shorts, men mellom oss: Ja, så kaller vi den norskeshortsen.
For det er det den er! Mønsteret på Hermans nye sommerstrikkeplagg ble nemlig til en sen vinterdag i Oslo.
Jeg satt på kafeen Liebling og jobbet. Alle som har vært der vet at på det stedet er det strålende sannsynlig at man møter på en og annen herlig hipster. En slik som spiller sjakk, kan litt om ufattelig mye - og som er kledd i kul strikkegenser fra farfars skap. Akkurat en slik var her denne kvelden. Han hadde på en erkenorsk genser med sorte, små ruter og det sa pang i (strikke)hjertet mitt. Herregud, de rutene måtte i en eller annen utgave ned på et barneplagg. Det var det ingen tvil om. Så jeg knipset bilde av ryggen hans, jeg. Håpte i det lengste at ingen, ingen så meg. (I ettertid tenker jeg jo at jeg burde gått bort og sagt: Hey du, for en aldeles fin genser du har. Jeg blir inspirert. Kan jeg ta et bilde av den? Og så ville han sikkert smilt og syntes at jeg var litt rar, men at det likevel var hyggelig og blitt glad for at noen sa noe fint. Men det er slik man tenker i etterpåklokskapen. Der og da føltes det mye mer overkommelig å knipse i smug.)
Og noen måneder senere er altså smugknipsingen her i et helt eget format. Rutene er ikke helt som genseren, men det var den som satte blyanten i sving. Oooj, så glad vi alt er i norskeshortsen.
Der ute briljerer sort-hvite, grafiske prints på barneklær just nu. Vi nordmenn har disse printene (bokstavelig talt) allerede i vår egen bakgård i form av tradisjonsmønstrene. Når man forener denne norske arven med moderne garnkvaliteter, ja da får man sommerens kuleste shorts!
Denne skal vi bruke til alt av enkle trøyer og t-skjorter vi har i skapet i sommer (måtte sommeren bli like lang som i fjor). Strikk tilføyer alltid det store ekstra til det enkle i guttegarderoben. Til jentene ser jeg den lett for meg med lavendel/gammelrosa ruter.
Shortsen her minner meg om noe jeg tenker ofte, men sjeldent får sagt til dere. Folk spør meg mye om strikk nå, og det er jo ikke så merkelig. Etter guttestrikkebok og Ministrikk blir det med ett full rulle innenfor emnet. Men jeg må få understreke dette (det er viktig for meg): Jeg er ikke primært en strikkeentusiast. Jeg er en barneklærelsker. Jeg elsker at hjemmestrikk gir muligheten til å skape klær med egne hender. Å få tøy med høy kvalitet. Rene materialer er knapt å finne til ungene i butikkene til overkommelige penger, og det er latterlig. Strikk gir oss muligheten til å lage de bittesmå, ekstra plaggene man ikke får tak i. For min del startet det, som kjent, med en trang til å ha andre klær enn dem tapetsert med superhelter til guttene. Og lenge før det, med alle de strikkeklærne jeg tegnet som tenåring og satte farmor i sving med.
For meg er strikk i dag en motreaksjon mot masseforbruket. Det skal ikke være hyppig. Man skal ikke tenke at man hele tiden trenger noe nytt, men bruke det samme igjen i uendelige kombinasjoner. Strikk koster altfor mye til å skulle eie flere titalls plagg hver sesong til ungene. Strikk er ikke billige barneklær, men unike saker med et langt liv.
Det gjelder å finne et par stykk favorittmønstre, og la resten av den massive inspirasjonsmengden der ute bare fare. Man skal ikke ha alt.
Jeg vet at mange av dere ikke strikker, men likevel ser på strikk på som det lille ekstra blant barneklærne. Kanskje har man ikke engang noen til å strikke for seg, ikke alle har det. Kan jeg komme med et tips? Om du er blant dem som tenker at du ikke kan ta del i all denne strikkinga der ute? Denne shortsen greier alleå strikke. Du også. Begynn med det vesle plagget som er enkelt, men ikke så enkelt at du kjeder deg. Strikk noe du vil ha.
// Tusen takk til Reidun Ringen og Stella Marie Tveter for det gjennomarbeidede mønsteret.
// The story behind the Nordic Summer Shorts. The design came to life on a winter night in Oslo.