Et smil fra Sri Lanka

Chamalie Arembage (35) vokste opp i hovedstaden Colombo på Sri Lanka, med to yngre brødre, en mor som jobbet i fagforeningen og en far som var kunstner. En trygg og fin barndom. Da tsunamibølgen skyller innover land 26. desember 2004, og 230.000 liv går tapt, blir også Chamalies familie rammet.

– Hva skjedde da tsunamien traff Sri Lankas sørkyst?
– Jeg befant meg på universitetet i Ruhuna, men skulle egentlig deltatt på en minneseremoni for min avdøde onkel hos min mormor. Min yngste bror var på vei dit da toget han satt i ble rammet av tsunamibølgen.

– Vi dro til hvert eneste sykehus, lette blant de døde. Det var veldig tøft. Vi fant ham aldri. Men jeg har fortsatt min brors smil i tankene mine.

Tre år senere drar hun til Norge for å studere.

– Jeg studerte økologi og søkte på et studiestipend på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås, som jeg også fikk. Da jeg oppdaget at jeg var gravid, ble jeg i villrede, men bestemte meg likevel for å dra. Jeg kunne ikke la muligheten gå fra meg.

VANNET GIKK I SJETTE MÅNED.
Den blivende mammaen flyttet alene til Norge for å studere, mens mannen ble igjen på Sri Lanka. Da hun var gravid i sjette måned, gikk vannet.

– Jeg satt og skypet med mannen min da vannet gikk. Jeg skjønte ikke hva som skjedde. Mannen min ringte en av sine seks søstre som mente fødselen muligens var i gang.

Datteren veide bare 1400 gram da hun ble født.

– Var du bekymret?
– Jeg prøver alltid å tenke positivt, det gjør mannen min også. Det er viktig å tenke på her og nå og ikke neste dag. Datteren min lå to måneder på sykehuset, men hun var sterk. I mellomtiden måtte jeg skaffe meg et nytt sted å bo. Universitet ordnet med en familieleilighet og sykepleierne på Ahus hjalp meg med møbler, så jeg er evig takknemlig overfor dem for all støtte.

VIKTIG MED KULTUR: Mamma Chamalie synes det er viktig å lære barna den srilankiske kulturen, sammen med norsk kultur. 

MULTITASKER.
Mannen Anura kommer etter hvert til Norge og Chamalie er hjemme med datteren samtidig som hun følger studier på nett. Hun lærer seg norsk på egen hånd, gjør unna en mastergrad i økologi, studerer pedagogikk, underviser i skolen, og utdanner seg til barne- og ungdomsarbeider. Datteren begynner i barnehagen som toåring.

– På Sri Lanka begynner barna i barnehagen, Kindergarten, først i fireårsalderen, så på skolen som femåringer. Datteren min kjedet seg hjemme her i Norge, så jeg gikk til forskjellige barnehager og forhørte meg. Det gikk fint å begynne i barnehagen. De lærer mye om empati og sosiale ferdigheter der.

– Hvordan vil du beskrive srilankiske mødre?
– Alle mødre vil at barna skal ha et godt liv, uavhengig av hvor man bor i verden. Hjemmeværende mødre på Sri Lanka ammer gjerne barna til de er to-tre år, men nå som mødrene jobber, er dette i ferd med 

å forsvinne. Dersom mannen dør, ønsker enken ofte ikke å gifte seg igjen og vier hele livet sitt til barna.

– Hvordan viderefører du din egen kultur til barna?
– Vi er med i en srilankisk og en buddhistisk forening. Vi feirer blant annet frigjøringsdagen i februar, nyttår i april og Versak i mai, der vi kler oss i hvitt og minnes Buddha ved å ha en rolig dag. Vi feirer også jul – Sri Lanka er et multikulturelt land. Jeg prøver å lære dem både srilankisk kultur og norsk kultur, og vi snakker tre språk hjemme; singalesisk, engelsk og norsk.

LIKER ÅRSTIDENE I NORGE.
– Hva savner du mest?
– Jeg savnet maten i begynnelsen. På Sri Lanka spiser man gjerne tre måltider med ris og varierer med fisk, kjøtt og grønnsaker. Hver lørdag lager vi en tradisjonell risgrøt med kokosmelk. Ellers savner jeg «det enkle liv». På Sri Lanka er det lett å kle seg og gå ut når man vil og hvor man vil – selv midt på natten kan man reise kollektivt og det lett å få tak i en tuk tuk til en rimelig pris. I Norge må man først kle seg godt.

– Trives du med de norske årstidene?
– Jeg liker årstidene. Det er så mye håp i dem! Håp om sommer og sol, man venter på snøen, fargene om høsten. Jeg lar barna være ute i ti minus hvis de trives, og sender dem på ski og i akebakken. Jeg vil at de skal få prøve det meste.

– Har dere noen spesielle kveldsrutiner?
– Vi ser ikke så ofte på barne-tv på kvelden, vi ser heller på morgenen. Jeg er ofte hjemme i sekstiden, og da vil jeg ha litt kvalitetstid sammen med barna. De legger seg rundt ni etter at jeg har lest for dem.

– Hva er viktig for deg når du oppdrar barna dine?
– Jeg er opptatt av sunn mat og fysisk aktivitet, men hvis barna er syke og slitne, får de det de ønsker seg, også godteri. Som mor er det dessuten viktig for meg å gi barna mine kjærlig omsorg, slik at de opplever følelsesmessig trygghet, og ellers være oppmerksom på hva de sier og gjør.Jeg synes det er koselig at barna kommer opp i sengen om natten – selv om sengen vår er kun 1,50 meter bred.