Vi fikser litt til 17. mai, vi.
På disse bildene er det Herman som hjelper til å få orden i sakene. I spalten min i den nye utgaven av Mamma, har jeg plukket ut den fem meter lange banneren som jeg har tenkt å ta med på fest i hagen. Spøkte ikke når det gjaldt den, altså. Jeg mente det. Eneste trøbbelet er at den kommer i én stor ball. Ingen her i huset hadde tålmodighet til å nøste opp i det, så da klippet jeg tråden av hver enkelt stoffsirkel og satte meg ned med nål og nylåntråd. Herman hjalp. (Vi laget jo en slik helt selv av gamle tapetrester til bursdagen hans, men akkurat den egner seg bedre inne enn ute.)
Vi planlegger i aller høyeste grad en 17. mai-fest utendørs. Slik vi har hatt hvert år de siste tre. Men det begynner å se dårlig ut. I så fall har jeg planer om å henge den saken der på kryss og tvers igjennom hele stua. Over alle kakene og gjestene. Også planlegger jeg å få putta fine nelliker i flaskene som vi hang opp forleden.
Nå skal jeg bruke resten av tiden frem mot den store dagen til å avgjøre klær. Altså, jeg skal selvsagt ikke bruke dagesvis på å legge frem tøy, men må få tatt med en av mine saker til skredder og få fikset det så det sitter skikkelig. Gutten er det lettere med, der er vi i mål med det vi har i skapet. Gjelder bare å finne nye måter å sette sammen på, ikke sant? Gleder meg. 17. er en av mine desiderte favorittfester. Og i år er det fridag dagen etter! Dobbel glede. 