Jula står for døra og med den også den første snøen i Oslo (sukk, endelig). I høst har flere sendt meg mail og spurt om det å velge superundertøy til barna.
Kanskje har mange fått med seg at her i huset sliter to av tre med atopisk eksem. Og all strikk-entusiasme til tross: Vi bruker aldri ull nærmest huden.
Jeg vil derfor børste støvet av og utdype en sak fra i fjor. Har man det ikke selv, så tenker man kanskje at eksem er noe de færreste er rammet av. Det er ikke tilfelle.
Hele 15 prosent av alle norske barn har atopisk eksem i kortere eller lengre perioder av barndommen. Man kaller det gjerne "barneeksem", mens en stadig større andel også tar det med seg inn i voksen alder (jeg er en av dem).
Trolig er det fordi jeg selv har kjent det på barnekroppen at jeg i dag tar det så alvorlig. Man må på ingen måte la seg lure av det bagatelliserende navnet (dere skulle sett meg som liten, hvordan jeg i perioder så ut nedover kroppen. Husker fortsatt at jeg lå våken på nettene og gråt i det jeg klødde meg til blods på ankler og i knehaser. Og erindrer med gru den vinteren jeg som tenåring ble angrepet over øyelokkene. I ansiktet. Jente (16 år), akkkurat startet på videregående og bevisst på hele verden rundt seg. Overhodet ikke kult.
Siden den gang har forekomsten av atopisk eksem i befolkningen økt kraftig. Man vet ikke hvorfor. Dette har primært vært en svært arvelig tilstand (har én av foreldrene det, er det hele 60 prosent sannsynlig at barnet arver). Men når nye mennesker får det, vil det være rimelig å anta at det også trigges av ytre faktorer.
Klima, miljø, hva vi spiser og drikker, hyppig dusjing og ikke minst: hvilke materialer vi bruker på kroppen. Alt har en betydning og jeg ble ganske voksen før jeg forsto dette. Om jeg går en liten stund i klesbutikker, så merker jeg det faktisk på hele kroppen. Hvordan det begynner å klø i hendene og brenner i ansiktet. Jeg trenger ikke prøve tøy engang, bare ta i det som henger. Det er klart det da finnes saker på klesstativene der ute som ikke er bra å putte på noen kropp, og i hvert fall ikke en som er rammet av eksem.
Herman er ikke i nærheten så plaget som jeg var. Heldigvis. Jeg er helt overbevist om at det henger sammen med bedre kunnskap om kosthold og materialbruk. 80-tallsbarna (og den kommende generasjonen) var tullet inn i akryl og fleecestoffer fra topp til tå og mange av oss ble lite, eller ikke ammet i det hele tatt. Nesten all forskning viser at amming i 6 mnd eller mer har en viss forebyggende effekt på atopisk eksem, ifølge Allergiviten.no.
Eksemet var helt tydelig der da gutten var spebarn, men i dag er det få tegn igjen. Vi passer på hva vi har på og unngår alle syntetsoffer, bader i olje, vasker klær parfymefritt og uten tøymykner. Vi tar tran hele året - og jeg tar i tillegg ekstra sterk Omega 3 hver kveld. Og vi forsøker å holde sukkerinntak på et lavt nivå (ingenting er verre enn sukker på atopisk hud). Dog har jeg lært meg til å aldri slappe av på dette. Det forsvinner aldri, men kan komme tilbake med full kraft og tilsynelatende ut av det blå. Det er ikke enkelt å alltid vite hva som trigger det, men jeg vet at klærne man har på er en av dem.
For litt siden fikk jeg mail av en mamma med en liten som slet med mye atopisk eksem. De var som de fleste andre mest plaget om vinteren og kunne ikke bruke ull nærmest huden. Selv den mykeste, mest kløfri ulla inneholder lanolin (som tørker ut tørr hud ytterligere) og kan irritere og gi mer kløe og mer utslett. En vond spiral. Mammaen bekymret seg litt for det norske fokuset på "ull innerst". "Blir bomull så kaldt og vått og klamt som de fleste skal ha det til?", spurte hun.
Gjett om jeg har stått ovenfor den samme problemstillingen. Jeg har nesten følt meg som en kriminell som sendte barnet avgårde med bomull, selv om han hadde varm strikk over. Men hva skulle jeg gjøre? Jeg hadde da ikke noe valg? (Svaret er at nei: Jeg har aldri bekymret meg for å bruke bomull innerst. Og i hvert fall ikke på de aller minste som er utendørs i begrenset tidsrom).
Men en god stund senere dukket altså alternativet opp, og siden har vi ikke brukt annet om vinteren. Bambus. Få er mer lykkelig for fremveksten av denne tekstilen enn meg.
Jeg lærte at:
- Bambusmaterialer har mange av de samme egenskapene som ull, men tørker ikke ut huden.
- Klær i bambus er et godt alternativ til ull innerst. Både for barn og voksne med allergier, sensitiv hud og eksem (og alle andre også).
- Akkurat som ull er det bakterie- og allergiforkjempende.
- I likhet med ull absorberer bambus fuktighet, puster, kjøler når det er varmt og holder på varmen når det er kaldt.
- Bambus er 100% nedbrytbart og fornybart. Det spiller også en stor rolle. Planten den er laget av er en effektiv CO2-renser og hindrer jorderosjon, den trenger ingen sprøytemidler for å vokse.
Her er en oversikt over noe av superundertøybambusen du kan få tak i hjemme:
Badaboom: I fjor skaffet vi oss to sett herfra til Herman, og jøye meg har de blitt brukt... Den ene i vask, de andre in action gjennom hele vinteren. I år er det et stykk helsort sett i hus også til mamma (på salg her). Lenge siden jeg har følt meg velkledd i superundertøy... Jeg liker at trøyene er ensfarget og nøytrale, da passer de til alt. Og at settene er i nær 100 prosent bambus til en bedre pris enn flere andre steder. I år har Badaboom også kommet med en egen serie til baby, blant annet en heldrakt med knepping som kan brukes både som pysj, lekedrakt og superundertøy. Me like.Nettside her.
Troll: Norske Troll har laget vinterdresser og ull i årevis og har også kastet seg på bambusbølgen. Her finnes et par ulike barnesett som går i duse jordfarger, og et babysett. I nesten 100 % bambus. Kanskje ikke det enkleste å få tak i på nett, men sjekk på Miinto her.
Lilleba: De som satte standarden. Det ingen tvil om at norske Lilleba med sine særegne prints var med på å starte bambusbølgen for barneklær her hjemme. Vi hadde pysjer herfra da Herman var baby, og han har også eid "strikkestjerner-settet" fra bildet over. Vi brukte det som superundertøy selv om det kanskje er hakket for tykt til det. Lilleba var mitt første møte med muligheten for å velge annet enn ull. 60 % bambus, 40 % bomull. 
MeMini: Også dette norske merket har hatt bambus i produksjonslinja noen sesonger nå. Hos disse er den blandet med 50 % ull. Finnes hos Miinto her. Også vinterdressgiganten Reima opererer med ensfarget superundertøy i 50/50 bambus og ull.
Tiljamid: Enda et norsk merke. Det er deilig å se at vi er et foregangsland på dette. Bambuskvaliteten her er av fineste sort, nær 100 % ren bambus. Personlig kan jeg styre meg for de retro printene, men jeg vil tippe at mange finner dem lekne og barnlige.Nettside her.
Optimist of Norway: Et annet brand vi har eid ett meget velbrukt sett fra. Liker knappene i bambustre på bestefartrøya som gir settet det lille ekstra. Finnes i sort og hvitt og selges i dag kun via deres nettsider. 70 % bambus, 30 % bomull.
Jeg ønsker meg enda bedre utvalg av superundertøy i bambus i vintrene som kommer og har så mange tanker om design! Sokker til vinterskoene, strømpebukser, mer bodyer, mer storeguttgensere som er lekre og passer til alt. Og strikk i bambus. Måtte noen av dere sette det ut i livet og gjøre det virkelig, det er bare å ta kontakt. I'm in.
// It is all about bamboo.