Vi har alle sett barn som legger seg ned og skriker i butikken eller som slår de andre barna i sandkassa. Ofte tenker at vi her må det være noe galt med oppdragelsen. Det vi kanskje ikke tenker på, er at det kan være et barn som har et veldig vanskelig temperament, og at foreldrene egentlig har gjort en veldig god jobb med oppdragelsen.
– Livet et ganske urettferdig. Noen får veldig utfordrende barn, andre får så enkle barn at de nesten ikke vet hvordan det er å være forelder, sier Stein Erik Ulvund.
Han er professor i pedagogikk og forfatter av bøkene «Forstå barnet ditt». Han mener den viktigste forutsetning for å være en god forelder – og en god oppdrager – er å forstå hva slags barn du har med å gjøre.
– Alle barn er født med en personlighet, og en viktig side ved personligheten er barnets temperament. Det er i stor grad medfødt, og søsken kan være født med veldig ulikt temperament. Oppdragelsen må tilpasses barnets temperament, og derfor kan man ikke behandle alle barn likt, mener Ulvund.
– Har du et veldig sjenert barn må du være forsiktig med hvordan du går frem når barnet skal møte nye mennesker. Det betyr ikke at du skal unngå å utsette barnet for nye situasjoner, du må bare gjøre det på en annen måte enn hvis barnet er utadvendt. Ved oppstart i barnehage, for eksempel, kan det hende at det sjenerte barnet trenger mer enn de vanlige tre dagene med tilvenning. Og det må de få lov til, uten det skal kalles unormalt.
Ulvund mener foreldre bør bruke mer tid på å forstå sitt barns temperament og reaksjonsmønster, og mindre tid på å lese råd om hvordan man skal takle ulike situasjoner i barneoppdragelsen.
– Det er en utbredt misforståelse at det går an å lage en oppskrift for oppdragelse som passer for alle, sier Ulvund.
SÅ STERK! Barn er utstyrt med ulik emosjonell bagasje.
ULIKE TEMPERAMENTSTYPER.
Den faglige diskusjonen om barns temperament går rett inn i «født sånn eller blitt sånn»-debatten. «Han har alltid vært så umulig å legge om kvelden», kan foreldre si om barnet sitt. Eller «hun er alltid så blid og positiv». Men synet på om disse egenskapene skyldes medfødt temperament eller oppdragelse, har skiftet gjennom tidene.
Tidligere trodde man at et barn ble født som et «tabula rasa». Er blankt lerret det var opp til foreldrene å fylle. Etter hvert har det blitt mer stuerent å snakke om medfødt personlighet og temperamentstyper. I amerikansk barnepsykologi på 60-tallet begynte man å snakke om «easy children» og «difficult children». «Easy» var de som lett tilpasset seg nye situasjoner, var passe aktive, lette å regulere og hadde positivt humør. «Difficult» var de som var både veldig aktive og hadde dårlig tilpasningsevne eller var vanskelig å regulere. I dag er de fleste enige om at barn har visse medfødte egenskaper som påvirker foreldrestilen og oppdragelsen de får. På samme måte vil oppdragelsen påvirke hvordan disse egenskapene utvikler seg.
ULIKE SØSKEN: Søsken kommer med ulikt temperament. Derfor trenger de også kanskje ulike grenser.
BARN ER SÅ FORSKJELLIGE.
– Jeg liker ikke å stemple barn som «vanskelige» eller «enkle», sier Anne Mari Torgersen. Hun er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og har forsket på barn og temperament i over førti år.
– Barn er født med en del egenskaper som til sammen utgjør deres personlighet. Noen kombinasjoner av egenskaper er mer utfordrende å forholde seg til som forelder enn andre. Men det er barnets temperament som er vanskelig – ikke barnet i seg selv!
Da Anne Mari Torgersen var nyutdannet psykolog i 1970 begynte hun å sette spørsmålstegn ved flere av fagets absolutter. Hun, som selv hadde tre barn, syntes det virket rart at noen metoder for oppdragelse skulle kunne virke like godt på alle barn. Barn var jo så forskjellige!
For å finne ut mer om hvor mye arv og miljø hadde å si for utviklingen av personligheten hos barn, begynte hun å undersøke tvillinger. Hun besøkte de samme familiene når barna var to måneder og ni måneder og kom tilbake når de var seks, 15 og 30 år. Hun fant ut at eneggede tvillinger hadde mye likere temperament enn toeggede, og styrket dermed sin teori om at arv har stor betydning for temperamentet.
TILPASSE OPPDRAGELSEN ETTER TEMPERAMENT.
Når man anerkjenner at barna er utstyrt med ulik emosjonell bagasje, stiller det andre krav til foreldrene, mener Torgersen.
– Foreldre må kunne se barnet sitt, og være villig til å tilpasse oppdragelsen etter barnets temperament. Mange foreldre med flere barn er veldig opptatt av å være rettferdige i barneoppdragelsen. Men rettferdighet er ikke å behandle alle barn helt likt. Barn som er aktive og frempå, tåler – og trenger ofte – å bli satt strenge grenser for. Mens barn som er mer forsiktige av natur kan bli engstelige hvis de får for strenge grenser.
Foreldre trenger både bedre veiledning for å forstå hva slags temperament barnet deres er utstyrt med – og de trenger bedre tid for å gi dem en tilpasset oppdragelse, mener Torgersen.
– Hvis du har et selvstendig barn som gjerne vil kle på seg selv, men som trenger tid for å klare det, nytter det ikke å ha fem minutter på seg til trikken går. Barneoppdragelse tar tid!
HUSK!
- Den viktigste forutsetning for å være en god forelder – og en god oppdrager – er å forstå hva slags barn du har med å gjøre.
- Bruk mer tid på å forstå ditt barns temperament og reaksjonsmønster, og mindre tid på å lese råd om hvordan man skal takle ulike situasjoner i barneoppdragelsen.
- Noen kombinasjoner av egenskaper er mer utfordrende å forholde seg til som forelder enn andre. Men det er barnets temperament som er vanskelig – ikke barnet i seg selv.
- Rettferdighet er ikke nødvendigvis å behandle alle barn helt likt. Barn med ulikt temperament trenger ulike grenser. Vær villig til å tilpasse oppdragelsen etter barnets temperament.
- Barneoppdragelse tar tid!
Hva er temperament?
Kilde: Bokmålsordboken
