AMMING
Det fødes nesten 55 000 barn i Norge hvert år, og så godt som alle får morsmelk den første tiden etter fødselen. Ved seks måneders alder blir åtte av ti ammet, og nesten halvparten av alle ettåringer i Norge får fremdeles morsmelk i kombinasjon med annen mat.
Vi kjenner alle fordelene. Amming er bra både for mor og barn og det er ikke minst lettvint siden du alltid bærer ferdig mat med deg. Helsemyndighetene anbefaler at man ammer frem til barnet er et år, og hvis mulig, kun morsmelk frem til det er seks måneder.
Tips og råd om amming
FORBERED DEG:
Det er lurt å lese om amming og snakke med jordmor allerede før fødsel. For med én gang barnet er ute, blir det lagt opp til brystet ditt og prosessen med å få i gang melkeproduksjonen og å få barnet til å suge riktig, er i gang.
UTNYTT BARSELOPPHOLDET:
Dagene du tilbringer på sykehuset etter fødsel, er den beste tiden å få ammingen i gang. Her får du fred og ro til å ha barnet inntil kroppen din mye, pluss at du har tilgang til hjelp fra kvalifisert personell. Benytt deg av sjansen. Men ikke vær bekymret for at melken ikke strømmer med en gang, det tar et par dager før produksjonen kommer skikkelig i gang. Det er likevel viktig at du lar babyen suge både for at han skal få i seg den viktige råmelken og for at melkeproduksjonen skal stimuleres.
KROPPSKONTAKT:
At du er avslappet og at barnet er nær deg er forutsetninger for at melkeproduksjonen skal gå riktig. Så prøv å ikke stresse dersom du ikke får det til i begynnelsen, dette er helt vanlig. Legg barnet inntil din hud, gjerne sovende, og når det våkner vil det forsøke å finne mat. Hjelp barnet å finne frem, og hjelp det å finne riktig sugeteknikk.
HVOR OFTE?
Skal jeg vekke babyen hvis den sover? Og kan jeg amme så ofte jeg vil? De første to til fire dagene etter fødselen er det mange barn som sover mye. Hvis de ikke våkner, bør de vekkes hver tredje time for å få bryst. Babyen er oftest sulten halvannen til tre timer etter at han fikk mat sist, men her er det ingen fasit. Etter hvert vil du lære deg å gjenkjenne tegnene på sult hos ditt eget barn. Og du? Det er helt vanlig at «ungen henger konstant i puppen» de første månedene, uten at det er noe galt i det!
AMMING OG MAT:
Noen opplever at løk, erter og kål gir babyen luft i magen. Da kan det være lurt å holde seg unna. Med tanke på allergi hos barnet, er det ingen holdepunkter for at spesielle matvarer gir økt risiko for allergi. Du kan spise fisk og sjømat selv om du ammer, men det finnes unntak fordi noen typer fisk og skalldyr inneholder miljøgifter som kan gå over i melken. Hold deg unna gjedde og abbor, ørret og røye av litt størrelse. Kamskjell, O-skjell, innmaten i krabbeskjellet (det hvite krabbekjøttet er greit) og noen eksotiske fiskeslag skal du heller ikke spise. Du finner en fullstendig liste på Matportalen.no. Du skal selvfølgelig ikke drikke alkohol, bruke tobakk eller narkotiske midler. Noen legemidler skal du heller ikke bruke, men dette står opplyst i pakningsvedlegget.
PUMP, FRYS OG LAGRE:
Du blir raskt kjent med brystpumping når du ammer. Det kan være et hjelpemiddel for å få i gang melkeproduksjonen, en hjelp hvis barnet av ulike årsaker ikke suger skikkelig, og ikke minst er brystpumpen en nødvendighet hvis du skal være borte fra babyen over flere timer, enten det er en etterlengtet frikveld med jentene eller at du skal tilbake til jobb. Du kan også samle opp morsmelk og fryse den så pappa kan gi på flaske. Morsmelk kan oppbevares i 6–12 måneder i en dypfryser. Og får du ikke pumpet nok til en porsjon, kan du fylle på en allerede nedfryst porsjon med mer morsmelk, og fryse den igjen etterpå. Husk at du ikke skal fryse morsmelken igjen etter at den har vært tint opp.
HJELPEMIDLER:
Får du det ikke til ammingen på egen hånd, finnes det flere hjelpemidler. Du kan kontakte Ammehjelpen, helsestasjonen og ofte sykehuset for veiledning.
BARNET FÅR IKKE NOK:
Noen mødre kan av ulike grunner ikke ha nok morsmelk til at det strekker til som ernæringskilde. Da er det viktig å vite at du fint kan kombinere amming med morsmelkerstatning. Husk bare å tilby bryst først. Regn brystet som mat, og deretter flaske som påfyll for å bli mett. Er du redd for at babyen skal legge til seg feil sugeteknikk ved å bruke flaske, kan du gi erstatning med et andenebb eller en liten kopp.
PROBLEMER SOM KAN KOMME:
- Frustrasjon, tårer og vond pupp er helt vanlig særlig i oppstarten. Ammingen er ikke alltid så lett å få til, særlig ikke hvis enkelte (og typiske)
- problemer dukker opp.
- Brystbetennelse er en av dem. Det er en infeksjon som gjør vondt, og som gjør at du kan få feber. Ullinnlegg på brystene, selv om sommeren, er det beste tipset for å unngå brystbetennelse, og har du mistanke om at du har fått det, kontakt lege.
- Såre brystvorter er helt vanlig. Rådet er å smøre inn knoppen med litt melk etter at barnet er ferdig ved brystet, og så la det lufttørke. Du kan også få kjøpt lanolinsalver på apoteket som hjelper, for eksempel Purelan.
- Tette melkekanaler kan også skape smerte. Ta gjerne en varm dusj og massér brystet der det er hardt. Det kan hjelpe mot smerten og få melken i gang.
- Felles for disse tre lidelsene, er at utdrivelse av melk faktisk hjelper, så ammingen i seg selv (uansett hvor vondt det gjør) heler.
Tips: Drikk nok når du ammer! Utstyr deg gjerne med
ammekurv fylt med drikke, kjeks og noen blader.
Au! Hvis barnet biter deg i puppen, dytt hodet hans inn i puppen. Da får han ikke puste, og slipper taket umiddelbart.
FLASKEMATING
Du er ikke en dårlig mor selv om barnet ikke får morsmelk.
– Mor er ikke bare en melkemaskin. Ammingen skal ikke gå på helsen løs heller. Men det er ikke uten grunn at vi som jobber med dette er entusiaster, for de fleste ammeproblemer kan løses, sier Elisabeth Tufte, helsesøster og ammespesialist ved Nasjonalt kompetansesenter for amming.
Derfor er det så viktig å finne årsaken til ammeproblemene. Kanskje får ikke ungen ordentlig tak i brystvorten, kanskje har babyen for kort tungebånd, eller kanskje mor tar medikamenter som begrenser melkeproduksjonen? Det viktigste er at alle får råd tilpasset sin situasjon, og at barnet får nok næring til å vokse og utvikle seg.
Tips og råd om flaskemating
HVILKEN ERSTATNING VELGER JEG?
Prøv deg frem og velg den erstatningen som fungerer best for ditt barn. Det finnes flere typer på markedet, blant annet Nan, Hipp, Baby Semp og Collett. I tillegg finnes det en type som skal være lettere for magen, især for de aller yngste. Den fås kjøpt på apoteket: Nan ha1.
SLIK BLANDER DU:
Hovedsakelig er det tre blandingsvariabler på markedet: Noen blandes på 40 grader, andre på 50 grader eller på 70 grader. Det vil si at vannet skal holde denne temperaturen når pulveret blandes. Vannet skal ALLTID være kokt, også vann som kjøpes på flaske, i alle fall frem til barnet er seks måneder. Bland alltid pulver og vann etter anvisning på pakken. For lite pulver kan gjøre barnet ditt underernært, mens for mye pulver kan gjøre barnet sykt og gi magesmerter.
HYGIENE VIKTIG:
God hygiene er viktig når du gir melk på flaske. Slurv med oppmåling, rengjøring og sterilisering kan føre til sykdom hos barnet ditt. Det er viktig at flaskene er rengjort mellom hver gang de brukes.
For å forhindre vekst av melkebakterier bør de alltid kokes (5-10 min) etter bruk mens barnet er lite. Vask hendene før du tar i de steriliserte flaskene og legg flaskene over på et rent håndkle. La dem lufttørke. Du kan også bruke sterilisator som enten er elektrisk eller til å putte i mikrobølgeovnen, men flaskene må vaskes i såpevann først. Etter at barnet er seks måneder, kan du vaske flasker i oppvaskmaskinen på over 60 grader. Men kok/steriliser gjerne smokkene en gang i uken også da.
OPPBEVARING AV MELK:
Hovedregelen her er at du skal tilberede nok morsmelkerstatning til ett måltid, da det ikke egner seg å oppbevare mer enn to timer i kjøleskap. Noen smarte triks finner du ut av etter hvert, som for eksempel å ha kaldt vann som har vært kokt klart, så koke opp nytt vann, blande til riktig blandingstemperatur og så tilsette pulver.
HVOR MYE:
Det er umulig å si noe generelt om dette. På noen pakkene med morsmelkerstatning står det hva gjennomsnittlige barn spiser til et måltid eller i løpet av et døgn. Vi vil presisere at dette kun er et gjennomsnitt. De fleste barn vil enten spise mer eller mindre enn det som står på pakken. Med mindre lege eller helsestasjon har gitt en annen beskjed, skal flaskebarn, i likhet med diende barn, få så mye de vil ha å spise til hvert måltid. Så lenge barnet ditt legger på seg normalt og følger sin egen kurve, får barnet i seg nok mat.
UT PÅ TUR:
Å komme seg ut av huset med flaskebarn er en utfordring i begynnelsen, men det går fint med litt planlegging. Kok opp vann på forhånd og fyll riktig mengde på flaske. Kjøp en flaskevarmer (fra kr 100,-) eller bruk en hel avis som surres rundt flasken, slik at den holder varmen lengst mulig. En termos kan selvfølgelig også brukes. Du lærer deg fort hvor lang tid det går før vannet er blandeklart.
LITT EKSTRA:
Ta alltid med et måltid for mye når du skal ut på tur, du vet aldri om det blir forsinkelser eller om barnet ditt er ekstra sultent akkurat denne dagen. I så tilfelle kan det være lurt å ha med en ferdig-
blandet variant. Det finnes også flaskevarmer for bil, som er flott på lange bilturer. Hvis du er usikker på temperaturen i flasken, kan du kjøpe et digitalt termometer.
REISER:
Det er ikke noe problem å ta med flaskebarn på langtur. I sikkerhetskontrollen på flyplassen kan du ta med deg både ferdigblandede MME-varianter og ferdigkokt vann på flasker/termos, i tillegg til MME-pulver. Bare husk at du kan bli spurt om å smake på det. På flyet varmer de gjerne flasker for deg. På flyplasser er det alltid en restaurant som har en mikrobølgeovn eller kokende vann til vannbad. Det som er vanskelig, er å beregne hvor mye du skal ha med, så ta alltid med litt ekstra.
Obs! Kjenn alltid på melken før du serverer for å sørge for at den har riktig temperatur, rundt
37 grader.
Husk! ... at du skal bruke flaskene på barnet ditt i opp til et år, og de skal tåle mange runder med vasking og koking. Kjøp små flasker til små barn og store til større barn. Som regel opererer flaskeprodusentene med to ulike tåtesmokker i tillegg. Hovedregelen er at den minste er for spedbarn under tre måneder og neste størrelse fra tre til fire måneders alder. Noen flasker er også spesielt tilpasset kolikkbarn for at de skal få mindre luft i magen ved måltidene.
INTRODUKSJON AV FAST FØDE
Etter nærmere et halvt år med kun flytende føde fra pupp og/eller flaske, er det på tide å introdusere grøt og mat. Ved ettårsalderen skal jo den lille spise middag med familien og kunne spise brødskiver i matboksen selv. Det er et hav av smaker og konsistenser som babyen skal gjøre seg kjent med, så det er bare å begynne å øve.
Tips og råd til den første maten
NÅR SKAL VI BEGYNNE MED MAT?
Helsedirektoratet anbefaler at barn som får kun morsmelk begynner introduksjon til fast føde ved seks måneders alder. Dersom barnet har fått en del morsmelkerstatning, anbefaler de å begynne litt før, når barnet er fire måneder.
HVORDAN?
Når barnet er seks måneder gammelt, kan det begynne med små smaksprøver av de fleste typer matvarer. Man bør starte med en matvaretype av gangen, så barnet kan bli vant til dette, og du også ser at barnet tåler det.
HVA BEGYNNER VI MED?
Om det er grøt, kokte poteter eller most pære spiller ingen rolle. Noen forsiktighetsregler er det likevel: Helsedirektoratet sier at det er viktig at gluten introduseres gradvis mens barnet fortsatt ammes, og at det varieres mellom grøt av ulike kornslag.
ET TYPISK MÅLTID:
Kan være en mos av kokte poteter, gulrøtter og brokkoli. Bland det gjerne sammen med morsmelk eller morsmelkerstatning i begynnelsen for at barnet skal kjenne igjen smaken. Unngå å bruke salt.
HVA BØR MAN UNNGÅ:
Selv ved høy risiko er det ikke grunnlag for å utsette introduksjon av matvarer eller å unngå matvarer som egg, fisk, nøtter eller erter, med mindre allergi allerede er påvist. Man bør imidlertid være forsiktig med nøtter til små barn, fordi de kan sette dem i halsen. Barnets første mat- og spisevaner er med på å legge grunnlaget for matglede senere i livet. Gode matvaner er en viktig forutsetning for god helse. Helsedirektoratet fraråder at honning gis til barn under ett år på grunn av faren for spedbarnsbotulisme.
KUMELK:
Kumelk kan brukes i mindre mengder i matlaging mot slutten av første leveår (fra ca. 10 måneders alder). Fra denne alderen kan barn også få noe yoghurt og syrnet melk, helst sammen med kornvarer, eller som dessert. I andre levehalvår er det særlig viktig at kosten inneholder nok jern. Derfor anbefales bruk av morsmelkerstatning som drikkemelk og i grøt frem til 12 måneders alder dersom det er behov for annen melk enn morsmelk.
VIKTIGE NÆRINGSSTOFFER:
Det anbefales bruk av jernberiket grøt, grovt brød, magert kjøtt og andre jernrike matvarer. Alle spedbarn bør få daglig tilskudd av vitamin D fra de er fire uker gamle.
Lurt! En god stavmikser gjør tillaging av babymaten enklere og raskere i en travel hverdag.
Husk! At barnet spytter ut maten, betyr ikke at han ikke liker den. Nye smaker må prøves åtte-ti ganger før ganen venner seg til den. Så prøv igjen!
FAKTA
