Kaptein Kyrre

–  Hvordan er det å spille selveste Kaptein Sabeltann?
– Det er fantastisk. Jeg tenker ikke så mye på at jeg spiller i en barnefilm, jeg tar kapteinen på alvor, både på godt og vondt. Det er veldig viktig at barna føler at det er et skikkelig univers, og ikke på lat, som det heter. Så får vi jo se om jeg har lykkes med det.

– Hvordan ble rollen din?
– Jeg hadde ikke gått rundt og drømt om å få være Kaptein Sabeltann. Så da jeg fikk tilbudet, måtte jeg ta noen telefoner til rådgivere og venner. Og det fikk Sofia med seg. Hun var vel 9-10 år den gangen. Til slutt stilte hun seg opp på stuegulvet og sa: «Pappa, du må si ja!» Og jeg har ikke angret på at jeg hørte på henne. Det var allerede en kjempesuksess da jeg tok over rollen, og showene i Kristiansand satte publikumsrekord i år. Det å være med å bringe dette universet til nye høyder, og ikke minst ut i verden gjennom filmen, det er rett og slett fantastisk. Filmen skal ut i 70 land. Du kan bare ane hvor svært det er.

– Kaptein Sabeltann har eksistert i 25 år. Er det barna eller foreldrene som er mest starstruck etter forestilling?
– Det er veldig forskjell på når jeg har på meg kostyme og ikke. Når jeg har på kostyme, er jeg en magnet på barna. Når jeg ikke har kostyme, er det de voksne som peker og sier «se, der går Sabeltann» til barna sine. Og da ser barna bare forundret på dem og lurer på om det har klikka for dem.

– Hvilke univers har du selv introdusert for ungene dine?
– Jeg leser veldig mye for barna. Med Sofia har jeg lest alle de der obligatoriske barnebøkene. Og det har vært mye Harry Potter og Ringenes herre. Vi hadde en regel om å lese én Harry Potter-bok og så se filmen. Lese enda en bok, og så se filmen. Men så begynte det å komme dobbeltfilmer, og den ene boka er jo på 700 sider! Og Hobbiten; den kom vi halvveis uti før vi gikk og så filmen. Så den planen sprakk.

– Hva med minstemann?
– Med Mikael går det i alt fra Torbjørn Egner og Mummitrollet til Gruffalo og Bukkene Bruse. Og ikke minst er han levende opptatt av Kaptein Sabeltann. Jeg har skjult for ham at det er jeg som spiller Sabeltann – men han skjønte det av seg selv i sommer. Det var nok en liten aha-opplevelse for ham, det var det nok. Men vi er enige om at han også er Kaptein Sabeltann av og til, for han har sitt eget kostyme. Så vi er enige der.

– Hvordan har det vært å få barn i to omganger?  
– Det er ni og et halvt års mellomrom mellom Sofia og Mikael, og en av fordelene er vel at det ikke har vært noe sjalusi. Det er fint å se at de er søsken selv om aldersforskjellen er stor. De viser at de er glade i hverandre og viser stor omsorg for hverandre. Og nå kommer det et nytt barn i september, så det blir jo spennende. Vi gleder oss veldig til å ta imot den nye verdensborgeren. Mikael gleder seg også veldig. Kanskje mest til å få ny seng.

– Hva er din pappaspesialitet?
– Jeg liker veldig godt at barna er med å lage mat, med på å skjære, putte grønnsakene oppi gryta, hele den prosessen. Og barna synes det er veldig kjekt å få lov til å delta, også i forhold til lukter og smaksopplevelser. Men jeg har ikke unngått å få kresne barn av den grunn. Det går i perioder.

– Hvordan ser en typisk lørdag ut for dere?
– Det typiske for oss er vel at ingen lørdag er lik den andre. Det skjer noe nytt hele tiden. Ofte er en av oss på reise, eller vi har venner på besøk. Men på fredagskveldene, da prøver vi å lage hjemmelaget hamburger. Det får vi til så ofte vi kan.

– Hva er det beste med alderen ungene dine er i akkurat nå?
– Det er jo veldig stor forskjell på å være 13 og 3 år. Den ene er mer ute av huset enn inne i huset, iallfall. Og Mikael, han er en liten sputnik som flyr høyt og lavt. Han er veldig opptatt av gravemaskiner, det synes han er fantastisk. Han sitter og holder på med ipaden «sin», som han sier, og ser på Youtube. Han har funnet frem til sånne demonstrasjonsklipp med russiske gravemaskiner. Han må ha funnet frem til det helt sjøl, og jeg bare registrerer at det er ganske smalt. Jeg sliter litt hvis han finner ut at det er det han ønsker seg til bursdagen sin: en russiskprodusert gravemaskin.

– Helt til slutt, må jeg spørre om noe jeg aldri helt blir klok på: Er Kaptein Sabeltann snill eller slem?
– Hehe, jeg tror ikke jeg skal begi meg ut på det. Noe av det som gjør karakteren fascinerende er at han har maske. Det er noe utilgjengelig, han skjuler seg på en måte. Det viktigste er at han uansett er helten til barna.