Jeg ville så gjerne få fortelle litt om hvordan genseren min fra boka ble til. Islendere, akk, dem har jeg vært på knærne etter så lenge jeg kan huske. Husker til og med pappa hadde en på 1980-tallet (og det var jo lenge før politikvinnen Sarah Lund fra tv-serien "Forbrydelsen" løp rundt med designet fra Gudrun & Gudrun. Da holdt jeg forøvrig på på å dauve av begeistring - og endte til og med å kjøpe originalen.
Men denne gangen hadde jeg lyst på en genser uten "snøstjerner" eller sirlig strikkemønster. Men likevel med rundstrikket hals forankret i tradisjoner. Jeg trengte et moderne snitt og preg som gjorde at den kunne brukes til alt og så for meg en genser jeg kunne gå med like gjerne på jobben som på påskefjellet - eller på fest (uansett hvor fine de er får jeg ikke til å ta på meg "strikkestjerner" i selskap), og skal jeg bruke pengene (og egen eller andres tid) på et kvalitetsplagg til meg selv, ja da får det pokker meg duge til alt det ovenfornevnte. Tenkte jeg.
Til slutt føler jeg at denne ble en slik. Akkurat slik jeg tegnet den. Det kvadratiske, grafiske mønsteret gir meg den følelsen av trend som jeg var ute etter, mens rundfellingen og feelingen forsvarer den tradisjonelle forankringen. De høye vrangbordene på ermer og bole er likevel min favorittdetalj. De var jeg sikre på fra strek én.
Til covergenseren valgte jeg en noe utradisjonell sammensetning. Til å være meg. Det er ingen tvil om at jeg er et sort-hvitt menneske. Men av og til er det på sin plass å utfordre seg selv. Gi klærne et mer spennende spill. Marineblått, rødt og brunt er komplementære farger som trives knallgodt sammen og i Punos litt melerte garnkvalitet får de en ekstra dimensjon.
I sort: Men kunne ikke dy meg fra å gjøre en skikkelig Charlottsk versjon av den på trykk i bok. Oi oi, hvordan farger definerer et plagg og gir helt ulike versjoner.
Jeg ser at flere av dere der ute alt har begynt å strikke denne. Ei var ferdig på tre dager, så jeg tar det som et tegn på at de aller fleste vi finne den lettstrikket.
Alle foto: Helena Krekling. Mønster fra Strikk til mamma og mini.
Tusen takk til Monica Verholm for utvikling av mønster på mine skisser. You rock. Shit, du er god.
Og det igjen minner meg om å høre med dere (jeg har lovet):
Spanske Celia (som driver barnebutikken La Coqueta i London, dere vet den med verdens fineste jentesko), hun har forelsket seg i designet og lurer på om det kan være noen der ute som er interessert i å lage denne for henne? For folk ute i Europa er det ikke veldig vanlig å kjenne noen som strikker, og det er ingen tvil om at det som skjer i Norge nå over hele strikkelinja ikke går dem hus forbi. Hun spurte først om jeg visste om noen butikker som selger ferdigstrikket "scandi knits" som denne, og jeg sa jeg kunne høre om det var noen der ute som ville lage på bestilling. Kanskje har Celia både et og tre par små Mary Janes å avse in return? Om noen vil strikke den, ta kontakt med henne via feks Facebook.
// The story about how the sweater design from the book cover came to life.