Brutalt ærlig om det store mammasjokket

Nå står nemlig en tvillingfødsel på agendaen.

– Vi venter tvillinger, mest sannsynlig eneggede. Jeg må innrømme at min første reaksjon var: «Hvor raskt kan jeg donere dem til forskning?». Det blir helt kaos, og sikkert et enda større sjokk enn sist. Jeg blir forresten relativt eksotisk her i Oslo, som får tre barn lenge før 30.

– I «Mammasjokket» skildrer du alt fra depresjon og mammalykken som lar vente på seg til søvnmangel og frykten for å bæsje på seg under fødselen. Hvordan har du greid å være så totalt ærlig?
– Jeg tenkte, noen MÅ jo sette ord på hvor tøft det faktisk kan være å ha et spedbarn! Og siden jeg er ganske uredd og ærlig av natur, følte jeg at dette måtte bli min oppgave. Det ble som et kall, kan du si. Og så har jeg selv lest alt jeg kom over om fødsler og spebarnstid. Vi sitter jo alle på en enorm kompetanse etter det første året med baby. Det føltes godt å bruke kompetansen til noe konstruktivt, særlig med tanke på at jeg lenge hadde gått med følelsen av at jeg var helt udugelig som mamma. Boken er ment å være solidarisk med alle nybakte mødre. Vi er nemlig flere som sliter med akkurat de samme tingene. I sosiale medier er det bare lykke og bilder av vakre barn. Jeg vil gjerne kompensere for det.

– Selv skriver du åpent om en litt hakkete start på mammalivet?
– Det var vanskelig i starten med følelsene for datteren min. Jeg har gått i terapi og bearbeidet problemer parallelt med at jeg har skrevet boken, så det har vært en dobbel måte å jobbe seg gjennom det på.

– En av fasene du skildrer er tiden med kolikk. Hva mener du selv er det beste rådet til foreldre med kolikkbarn?
– Hanna hadde kolikk i over et halvt år og det er lenge. Trikset er nok avlastning, for du må jo sove, men så er vi mødre så rare sånn. Vi føler en enorm ansvarsfølelse og har vanskelig for å be om hjelp. Jeg håper jeg ikke blir like kontrollfrik denne gangen med tvillingene og greier å delegere mer. Jeg tror neppe jeg orker å amme dem, for eksempel. Livet er litt enklere med et større barn.

– Hvordan har det vært å skrive så åpent om alt dere har opplevd samtidig med at du er gift med Sivert Høyem, som er en kjent artist?
–Det var faktisk en vanskelig konflikt. Sivert er en veldig privat person, men han har kommet heldig ut av boken og skildres som en sympatisk person i den grad han er med. Jeg har utlevert meg selv mye mer brutalt. Nå er jeg bare redd folk skal tenke på meg som en kjip opportunist, men boken er altså ment som en klem til alle nybakte mødre.

– Med en så musikalsk pappa blir det vel mye sang på sengekanten?
– Vi synger og leser mye. Sangene lager vi selv med fri assosiasjon. Sivert er kjempeflink til å finne på tullesanger. Det er godt ingen hører oss for det ville ødelagt imaget hans fullstendig.