Debatten har vært het potet i sommer: Folk har slått et slag for det uperfekte. Det hele startet med en artikkel i A-magasinet som resulterte i en hel artikkelserie på nett. Folk er lei det fantastiske livet som fremstilles i sosiale medier, og mener at det må gå an å være litt uperfekt. Og at det er greit. Mammas blogger, Karianne Gamkinn aka Mammadaamen, er litt skeptisk til tanken på at vi skal være så offisielt uperfekte. Les hennes innlegg her:
«Jeg er ennå på Sardinia og akkurat nå føler jeg meg ganske så perfekt som den egentlig ganske «uperfekte» feriemammaen jeg er. Hehe. Men jeg har fått med meg debatten om #prosjektuperfekt som Aftenposten startet med artikkelen Foreldreopprøret i A-magasinet forrige uke, og tenkte jeg ville dele noen tanker om den.
Jeg undrer på hva det egentlig sier om vår kultur at det har blitt så greit å innrømme at vi trenger å se andres feil og kaos fordi det gjør det enklere å takle egne feil?
Mer ærlighet i sosiale medier etterspørres stadig og debatteres jevnlig. Feministbloggerne MADDAM har for eksempel ved flere anledninger påpekt at unyansert internettlykke er med på å skape ulykke. Flere har bedt mammabloggere ta ansvar og slutte å forherlige mammalivet og vise frem de mislykka bakverkene også. Og nå kommer oppfordringene med #prosjektuperfekt. «Vil du glede andre med glimt fra ditt kaotiske familieliv eller din uperfekte ferie?» spør Aftenposten. Jeg undrer på hva det egentlig sier om vår kultur at det har blitt så greit å innrømme at vi trenger å se andres feil og kaos fordi det gjør det enklere å takle egne feil?
Det ligger godt plantet i menneskenes natur å sammenligne oss med andre. Fire av ti mener andre kvinner legger mest press på mødre i dag viser en undersøkelse utført av LifeLine offentliggjort her på Mammadamen tidligere i sommer. Og sånn sett er kanskje tanken bak et prosjekt som #prosjektuperfekt riktig god den … Eller kanskje ikke? For selv om det er normalt å sammenligne seg med andre, betyr det ikke at det er sunt.
At det bak glansbildene som deles i sosiale medier også finnes sutrende unger, grandiosa til middag og like mye rot og skittentøyvask som man selv har hjemme, er et godt og forsikrende bevis på at joda, andre lever også «uperfekt» og nei, man er ikke er alene om å kjenne på følelsen av utilstrekkelighet. Men hvor verdifullt er det egentlig å dvele i den følelsen? Det handler allikevel like lite om mitt liv som alle de perfekte øyeblikkene som deles. Det realistiske bildet for mitt liv må jeg uansett ta ansvar for å skape selv. Og for å innfri handler det for de fleste av oss om valg og noen ganger harde prioriteringer uansett.
Rekk opp hånda den som synes det er greit å stikke til naboen med den perfekte hagen og oppfordre ham til å vise fram skittentøyet sitt.
Likhetstanken står sterkt i Norge, og fører mye godt med seg. Men den bringer også med seg janteloven. Man skal passe seg for å være for vellykket. Med fremveksten av sosiale medier har det blitt enda lettere å se til og sammenligne seg med andre, og med den muligheten har visst også janteloven plutselig fått mer aksept. At bloggere som Casa Kaos og andre deler bilder fra et kaotisk og «uperfekt» hverdagsliv er tøft og beundringsverdig. Men rekk opp hånda den som faktisk synes det er greit å stikke over til naboen med den perfekte hagen og oppfordre ham til å vise frem skittentøyet sitt, eventuelt noen mislykka kaker hvis det viser seg at vaskerommet hans er perfekt det også! Sånn sett balanserer #prosjektuperfekt og lignende oppfordringer hårfint mot en uverdig anerkjennelse av janteloven.
I en kommentar på Facebook-siden til denne bloggen skrev en følger at:
Jeg tror vi må bli forsont med at alle har sine «talenter», noen liker å ha det ryddig, noen elsker å drive i hagen, noen er så glade i håndarbeid at de ikke har tid til å plante i hagen. Jeg er så lei av at vi absolutt skal se ned på de som får til det de vil, og ikke er redd for å vise det frem.
Ja, kanskje er det på tide å unne hverandre å vise frem hva vi er gode på. Det betyr at du og jeg er gode på noe annet.
Hva mener du? Er det noe annet å be folk dele skittentøyvasken i sosiale medier enn å be om det samme i virkeligheten?
Fin mandag fra Karianne!»