På bilder dras jeg gjerne med magnetisk kraft mot barneklær i de deiligste farger som sprek mint, rødt eller skarpe, turkise toner. Men i virkeligheten, når jeg skal lande på en endelig avgjørelse for et plagg i vårt eget barneklærskap, lar jeg gjerne de livligste alternativene vike.
Et hentesett, fordi det hentes frem igjen og igjen:
Plain: Til hjemreisen fra sykehuset
Med krage: Til dåpen, bursdagen eller babyfotografiene. En body med krage setter prikken over i-en på det meste. Varier med et par lys, turkise strømpebukser til hverdags og vips: Et helt annet uttrykk.
Til å henge med venner i: Miks strikk med vanlige klær. Her har Ministrikks jakkegenser fått selskap av bleieshorts i denim fra H&M, for en helt vanlig babydag.
Min nøytrale barneklærkjærlighet har faktisk en historie:
Da Herman var mindre ønsket jeg en turkise strikkekardigan i alpakka til ham. Ååå, som jeg var fortapt i den fargen. Jakken ble laget, den kostet bøtter og spann i garn og arbeid, og her forleden fant jeg den igjen i en skuff... Til min store sorg seilte den aldri opp som et av de plaggene jeg knuger og ikke greier kvitte meg med. Den har ikke fått være med på nok til å bli et minnerikt plagg, fordi jeg alltid utsatte å bruke den. Nydelig isolert sett, men den passet til lite i skapet, stjal mye oppmerksomhet og dermed var anledningene altfor få. Den feilen gjør jeg ikke igjen.
Da jeg skulle lage Ministrikk tok jeg tidlig avgjørelsen om at bildene må reflektere det vi faktisk bruker, også etter at den første begeistringen har lagt seg. Her skulle jeg ikke ha farger som jeg har korte og flyktige kjærlighetsforhold til, men snitt med evig troskap. Jeg valgte mye natur og hvitt til Herman for 4.5 år siden, og tar meg selv i å plukke de samme fargene til baby i dag.
Slik velger du varige klær :
- Jakten på barneklær med kvalitet kan være en tidkrevende og kostbar affære, enten det kjøpes eller strikkes. Og unger vokser fort. Da er det godt å vite at man med sikkerhet har landet på den versjonen man får maksimalt utbytte av.
- Tenk deg kjøkkenmaskinene fra Kitchen Aid i et butikkvindu. Det er gjerne den mintgrønne eller pastellrosa som får deg til å gå inn, men når valget skal tas lander du på den hvite eller sorte ("den skal jo tross alt stå der på kjøkkenet i 20 år..."). Tenk slik for barneklærne også! Da får du plagg som er like fine i det lillesøster når alderen for storebrors plagg. Ikke tenk på klær som flyktige, noe man skal gi fra seg/kaste når det er for lite. Få hvert plagg til å bety noe.
- De mest anvendelige fargene (og snittene) er veldig ofte kjønnsnøytrale. Natur, lys brunt og deilig marineblått er like fine til gutter og jenter. Da Herman var baby kunne eldre folk spørre om det var ei jente fordi han hadde på hvite og brune klær. Tilsvarende fikk barselsgruppevenner spørsmål om jentene var gutter, når de hadde på samme fargene (..). Folk er altfor vant til at man deler opp i rosa og lyseblått for å definere kjønn med farger. Dropp det. Det gir de fineste barneklærne som varer i generasjoner.
- Man skal jo ikke ha et helt fargeløst liv. Det kan være en god idé å la de større plaggene være nøytrale, men gi liv til antrekket i form av strømpebukser, nydelige halstørklær eller kyser og luer. Disse koster langt mindre i fremstilling og ressurser.
Med fargerikt tilbehør kan det samme settet, kjolen eller drakten brukes igjen og igjen. 
// Black and white. A Ministrikk photoshoot. My styling and design, pattern developing by Linda @loopknitting, photos by Helena Krekling.