Eller på matbordet, rettere sagt. Jeg er et lunsjmenneske. Det finnes ingen måltider på dagen jeg gleder meg mer til. Når det er helg, kan vi kjøre luksusvarianten her hjemme: 
Jeg lovet jo sist at det neste brødet jeg skulle prøve meg på var et stekt i jerngryta:
Jeg ble minnet på egne løfter etter at jeg dro med meg et av de gratis matbladene hjem fra Ica. Der deles en hel haug med jerngrytebrød-oppskrifter akkurat nå.
Og mens vi er inne på lovnader. Oppskriften jeg brukte (finnes her på sidene til min gamle arbeidsplass Dagbladet) lover at du ikke baker bedre brød enn dette. Lars mener at jeg bør love ham og Herman å gjøre dette hver søndag. Men selv om det er knafritt, er det jo ikke slik at det ikke er jobb. Deigen settes dagen i forveien. Min stod i 14 timer. Siden starter oppgaven med å få den nærmest flytende massen ut på et bakepapir med mel. Og så opp i gryta. Verdt ventingern? Ååå, ja!! Herremindag som vi har spis i dag (mellom den første pakkingen av kofferter til Marokko).
Min:
Jeg vil ha pesto, ruccola, ost og Strandaskinke på. Agurk , cherrytomater og ei teskje sesamfrø, jåler opp og får meg til å tro at jeg eter på kafé.
(Veldig ok å spare oss den utgiften en stakkars søndag. Ikke altfor ofte :)
Herman sin:
Han gjør det enkelt. Who could blame him. Det er jo ikke slik at det er uten grunn at de putta han gutten med sixpence i reklamen for noen år siden. Han med det rykende ferske brødet, med meierismør og brunost på.
Ny serie: Vi liker matpakker. Det er noe av det beste vi vet. De neste ukene vil jeg dele ukens "I lunsjboksen vår" jevnlig. Det vi putter i Hermans i barnehagen, eller som står på bordet hjemme.
Bare skalken igjen. Flaks for meg er skalk favoritten.
// A Sunday's lunch.