Forlot barna og kom til Norge

Hun flyktet fra borgerkrigen i Somalia. En seks måneder gammel sønn og en sju år gammel datter ble forlatt. Det reddet livet til en hel familie.

En borgerkrig og en ektemann fra feil klan umuliggjorde et trygt familieliv i Somalia for Hawo Abdi Nassir (43).

– Kan du beskrive ditt møte med Norge for 15 år siden?
– Det var helt grusomt. Etter to uker på Østlandet, havnet vi en januardag på et asylmottak i Kabelvåg. Jeg husker at jeg gikk ut for å kjenne på snøen, men så greide jeg ikke å komme meg inn igjen, akkurat som Bambi på glattisen! Jeg fikk alvorlige frostskader i begynnelsen og havnet til slutt på sykehus, i respirator.

– Du flyktet fra Somalia i 1998. Hva skjedde?
– Jeg kommer fra en liten landsby i Vest-Somalia, Elberde, på grensen mellom Somalia og Etiopia. Da borgerkrigen rammet, ble vi som bodde der ekstra utsatt. Dessuten tilhørte ikke min mann og jeg samme folkegruppe, noe som var upopulært, så vi måtte flykte.

– Du måtte forlate barna dine også?
– Ja. Vi kunne ikke flykte med et seks måneder gammelt gråtende barn, det ville avslørt oss. Vi etterlot dem hos min svigermor.

TREBARNSMOR: Etter å ha flyktet fra Somalia, ble Hawo gjenforent med de to eldste barna sine i Norge, der yngstemann ble født. Familien er ikke så opptatt av bilder, så Hawo hadde ikke noen av barna sine å vise oss.

Hawo blir alvorlig et øyeblikk, og jeg kan ikke forestille meg hvilke bilder som farer gjennom hodet hennes. Men så smiler hun mot meg igjen.

– Sønnen min bruker det mot meg når han er lei seg og sier: Hvis du var min ekte mor, så hadde du aldri forlatt meg!

Etter to år i Norge ble Hawo og mannen gjenforent med barna sine. De  bodde da i Stavanger-området, men flyttet etter hvert til Oslo. Her ble sønnen Sulayman (7) født.
– Jeg fikk fire uker fri fra jobben for å bli kjent med barna mine igjen, sier Hawo, som den gang jobbet som morsmåls- og barnehageassistent.

– Hvordan var mammalivet i Somalia?
– Jeg fødte datteren min hjemme, noe som er helt vanlig. Heldigvis finnes det jordmødre overalt. Men da eldstesønnen min ble født, lå jeg med rier i tre døgn, for det fantes ikke utstyr til keisersnitt. Jeg måtte bare krysse fingrene.

– Hva med tiden etterpå?
– Somaliske kvinner ligger gjerne i sengen i to måneder etter fødselen. Min mor, svigermor og mormor gjorde alt for meg. Det var helt i orden for meg å være hjemme, mens mannen min jobbet. Norge er et rikt land, men her må alle bidra.

– Føler du deg annerledes enn norske mødre?
– Norske mødre er nok mer sjefete og bestemte, og i Norge er det alltid damene som går først, mens mannen følger etter. Men jeg kan gjøre akkurat det samme som dem. Vi er bare forskjellig kledd.

– Hender det at noen reagerer på hijaben?
– I en barnehage jeg jobbet i, ble barna først redde og ropte: Se! Der kommer det et spøkelse! Men etter hvert lekte barna gjemsel under klærne mine.

– Har dine barn gått i barnehage?
– Ja. Mange somaliske kvinner mener at man da mister kulturen og språket sitt, men det har ikke skjedd med mine. Jeg mener at alle barn bør gå i barnehage, hvis ikke kommer de til å få lærevansker.

– Hva med norsk skole? Har det gått greit?
– Det eneste var gymtimene. Vi dusjer ikke nakne, men med klærne på, og tar på oss nye klær etterpå. Datteren min ønsket å dusje hjemme etter gymtimene. Rektor ga seg til slutt. Guttene dusjer med truse på, så det går fint.

– Hva gjør du for å videreføre somalisk kultur?
– Jeg sender barna på lørdagsskole for å lære språk og religion, og vi snakker somali hjemme. De to eldste svarer på somali, yngstemann kun når han er sint; Mamma, det er kjedelig! Kan vi ikke heller snakke norsk?

FRA VARMT TIL KALDT: Overgangen fra det varme klimaet i Somalia til en kald januardag i Kabelvåg er ganske ekstrem.

– Har dere noen spesielle mattradisjoner?
– Vi spiser varmmat til frokost. Jeg pleier å lage en slags lompe, ahjeero, som ofte spises sammen med kjøttsaus.

– Hvordan oppdrar du barna dine?
– Det viktigste for meg er at de oppfører seg ordentlig. Det er også viktig at de får seg en utdannelse. Jeg vil at de skal kunne klare seg selv.

– Somalia er langt unna. Savner du familien?
– Ja. Jeg har ikke vært hjemme på 15 år. Det er altfor dyrt og altfor farlig å dra. Min bror har fått sju barn som jeg aldri har sett. Det er helt forferdelig å høre stemmene deres når jeg ringer.

– Trives du i Norge?
– Ja, jeg trives. Det beste er å kunne leve som man vil, at du kan bestemme veien og over deg selv.