Norge har sydilla

Okkupasjonen av syrommet på Hasle skole i Oslo har pågått siden 11. juni 2012. Ni mammaer har lenket seg fast med nål og tråd. Bevæpnet med skarpe sakser og symaskiner som speeder som maskingevær, slåss de mot skjeve sømmer og uberegnelige skråbånd. Sikksakkjøring er påbudt. Sertifikat er ikke nødvendig. Bøtene syr man fast på snekkerbuksen.

– Vi møttes første gang på sykroken.no, sier Ann Kristin Nås Gjerde (34), mamma til Ada (2) og redaktør av de populære sybøkene Made by me og Handmade.

Gjennom jobb og fritid følger hun sybloggerne tett, og snakker varmt om den interaktive sykafeen, der jenter fra hele landet samles foran skjermen for å søke råd og inspirere hverandre. Problemer med glidelåsen eller knapphullet? Vevens verden er døgnåpen.
– Du kan sitte i sofaen og handle stoffer, alle kan legge ut selvlagde ting på nettet og få positive kommentarer, sier Ann Kristin, som har arvet sygleden fra mor og bestemor.   

Mens mammaer på 1970-tallet sydde av nødvendighet, syr man i dag av helt andre grunner. Nå er man opptatt av å sy kjoler som ingen andre har. Det gjør noe med selvfølelsen.

Ann Kristin er ikke den eneste som syr seg til bedre selvfølelse. «Made by mamma» er i ferd med å danke ut kjente merkevarer. Salget av symaskiner og strikkepinner har eksplodert de siste årene, og alle vet at Skappel og Skavlan er mye mer enn talkshow.

Vi snakker om mammaer som dealer stoff på nett om natten innimellom bleieskift og amming, mammaer som legger ferieturer til steder der man har rikelig tilgang til varene. På nettet søker de kontakt med likesinnede.

IKKE GLEMT GAMLE KUNSTER.
Virtuelle kaffekopper og sychat skaper likevel ikke ekte syklubbfølelse. Da må man fysisk møte andre fjes, drikke kaffe og bokstavelig talt sys sammen. En ivrig sykrokmamma stilte derfor en dag følgende spørsmål; Var noen interessert i å treffes uten tastatur?

En erfaren kunst- og håndverkslærer fra Romsdal meldte seg umiddelbart. Hun hadde nøkler til en skole og et helt rom av symaskiner som kunne jobbe overtid – helt gratis. Rom for rynkebånd, tid for tråkling. Symøte første mandag hver måned ble etablert. Det gir småbarnsmødre påfyll av mer enn kaffe.
– Alle her er så entusiastiske! De kan forskjellige ting og vi lærer av hverandre, sier Jorunn Stenødegård (48), læreren med nøklene.

Til daglig underviser hun på en skole med nærmere 600 elever. Denne kvelden har derimot en gjeng småbarnsmødre søkt tilflukt i tekstilrommet hennes. Ferdighetsnivået varierer. For det hender at noen klipper to venstreben eller syr på lommene opp ned, men da kan man få trøst av de andre; Småstein i slike lommer faller lettere ut før de når vaskemaskinen!

– Jeg var bedre til å sy da jeg var 20, men nå kommer syferdighetene mer og mer tilbake, sier Jorunn, som ikke kan rapportere om de helt store uhellene, bortsett fra én episode med en kollega.

Det ble en blodig affære. Læreren sydde fast en hel kroppsdel. Fingeren på Facebook vitner om at fingerferdigheter må utvikles. Sting for sting.

IVRIGE SYDAMER: Malin Mongs, Elisabeth Lerheim, Anne Lyth, Jorunn Stenødegård, Isabelle Tysseng (midten), Ann Kristin Nås Gjerde, Åslaug Midtdal, Anne Kristin Westermoen og Marianne Gåsholt. 

SØNNER AV SØMGAL MOR.
Noen er selverklærte synerder, utstyrsfriker med overlock- og coverlock i symaskinparken, andre lukker fremmedordboken og sverger til rettsøm og sikksakk. Men nybegynnere trenger ikke minste motet.

– Det finnes mange kjempeenkle mønstre. Ikke bruk elastiske stoffer hvis du er nybegynner, vær heller kreativ med knapper og applikasjon. Det er gleden over
å skape som er viktigst, sier tobarnsmamma Elisabeth Lerheim (39) fra Sogndal, til daglig rådgiver i NAV, men bloggnavnet Tråkleguri vitner om en flittig fritid langt fra saksbehandling.

Barna Mons på fire og Brikt på fem slåss om symaskinen hjemme. Sønner av en sømgal mor er ikke til å spøke med.

– Jeg er vokst opp med å få sjansen til å lage ting, sier Elisabeth, og sender en tanke til mormor som er sydame.

– DEL GLEDEN MED BARNA.
Småbarnsmammaen har egen sykrok hjemme, som har en tendens til å ta over resten av omgivelsene, spre seg til soverommet, dekke dobbeltsengen, men hun vil gjerne at barna skal arve sygleden og setter gjerne fram en plastkasse for at femåringen skal rekke ned til pedalen. Brikt har dessuten klippetro på at mamma kan trylle fram det meste.

– Mamma, kan du strikke en hval til karne(h!)valet?
Og hval i helfigur ble det. Sydd i fleecestoff, riktignok.

Ingenting er mer populært enn det hjemmesydde, skal vi tro Elisabeth. For de som er oppvokst med kjoler av omsydde fløyelsbukser på 1970- og 80-tallet, og som drømte om Levis 501, kan det høres smått utrolig ut. Elisabeths sønner synes derimot det er stas å kunne vise fram nye klær i barnehagen, noe som skiller seg ut.

– Se, dette har mamma sydd til meg!

Og mamma involverer gjerne barna, som da eldstemann krevde ny jobbedress. Brikt laget sin egen arbeidstegning og bestemte detaljene; B for Brikt, traktorbånd, firetall for fire år – nå har femåringen vokst og bestemt at «4» står for fire i familien.

– Ta med barna til stoffbutikken, la de velge mønster og detaljer, del gleden. Det skaper stolthet å ha gjort noe sammen.

Et virkemiddel mot merkevarepress senere i livet, muligens. Det krever selvtillit å bytte ut Lynet McQueen med en hvilken som helst traktor. 

OVERLOCK ELLER COVERLOCK? Synerdenes maskinpark er stor, men nybegynnere kommer langt med bare rettsøm.

SYGALSKAPEN SMITTER FAR OGSÅ.
Menn og maskin hører tradisjonelt sammen, men at menn og symaskin også finner hverandre, overrasker fortsatt. Og det er ikke for å reparere knute på tråden, olje synålen eller skru på pedalen. Prøvekjøring innenfor husets fire vegger forekommer.

– Han har lånt symaskinen min. Han sydde Ipad-etui til broren sin, innrømmer Ann Kristin, og sikter til mannen sin.

– Det blir fint å få på trykk! ler de andre, men forteller samtidig om menn som er flinke til å slå i knapper og snakke med damene bak stoffdisken.

Og hvem må ikke være barnevakt når ferieturen tilfeldigvis legges til en by med mange stoffbutikker? Gratisarbeid? Nei da, de blir belønnet med fargerike luer, dressbukser og silkeskjorter. En far bestilte til og med en kimono for å slippe den lange, subbende morgenkåpen.
Myke menn krever silkemykt undertøy. Sygalskap smitter.

STOFFMISBRUKER.
«Stoffavhengig og sygal» er trebarnsmor og telemarking Anne Kristin Westermoens (35) merkelapp på sykroken.no. Hun er selverklært nerd, ivrig blogger og en av dem som i forkant av ferieturer lager Google maps der sybutikkene er plottet inn. Anne Kristin har gått så 

langt som å prøve å ta patent på et av sine mønstre. Hun mener sømmen er en livsstil, ikke en hobby.

– Søm er populært fordi man kan hente krefter i det i en travel hverdag, sier Anne Kristin, og innrømmer glatt at det er en dyr hobby.

Hun greier sjelden å gå forbi en stoffbutikk og har mange meter på lager.

Stoffmisbruk! vil noen kanskje hevde. Da er det godt at brukte bukser omsydd til sexy shorts på nytt er blitt trendy.

REDESIGN OG GJENBRUK.
Mye redesign kommer fra Sverige. Det samme gjør Malin Mongs (40). Hun er vokst opp i Luleå, men har bodd 15 år i Norge. Hun begynte å sy da hun fikk barna Signe (7) og Ingrid (4).

– Jeg er glad i gamle stoffer og finner alt som er retro på nettauksjoner, sier Malin. Hun lager gjerne kjoler av gamle, runde kaffeduker og liker å skape enkeltplagg, ikke masseprodusere.

De andre mammaene i syklubben er også opptatt av gjenbruk, og derfor var det naturlig at en av temakveldene de arrangerer innimellom nettopp handlet om å være kreative på nytt.

– Det å lage noe selv i stedet for å kjøpe, er en motreaksjon mot forbrukersamfunnet. Selvlagde, unike gaver viser at man har investert tid og krefter i noe i en tid der tid er en mangelvare, sier Ann Kristin Nås Gjerde.

Redesign redder regnskog. Det føles godt.

OPPFORDRER ANDRE TIL Å SYDATE.
– Alle må bli kjent med en håndarbeidslærer, sier førskolelærer Marianne «Mariasysy» Gåsholt (35) fra Sandefjord, når vi spør om råd til andre som vil mingle med mønstre.

Da alle venninnene flyttet fra byen, fant hun syvenninner på nettet. Denne kvelden sitter hun sammen med noen av dem.

– Det er gøy å ha samme hobby og være sosial over symaskinen. Vi har blitt en sammenspleiset gjeng som gjør noe hyggelig sammen.

Sangkoret som øver i rommet ved siden av har sørget for kveldens bakgrunnsmusikk, selv om den neppe har overdøvet duren fra hissige pedaltråkk. Klokken nærmer seg 21.30 og det er tid for å samle sammen trådsnellene. Snart går alarmen.

– Det er veldig hyggelig hvis flere vil bli med, avslutter Marianne.

Men storming av syrommet på Hasle skole vil ingen ha på samvittigheten, så kanskje du finner en skole i nærheten av din symaskin? Det er nok av sydamer å date der ute – både i den virtuelle og den virkelige verden.