– I oktober ble du pappa for andre gang på under to år. Var det planlagt å få to tette?
– Njaaa – ikke sååå tett! Men vi hadde lyst på to barn ganske tett, det bare gikk litt fortere enn planlagt. Vi føler oss allikevel veldig heldige som fikk to så raskt, vi er jo begge litt opp i åra, og siden vi ville ha to, var det like greit å få dem så fort som mulig. Og selv om det er hektisk, er det veldig hyggelig!
– Hvordan er livet med to bleiebarn på en gang?
– Da vi kom hjem fra sykehuset, skulle jeg først skifte på lillebror, og så på Victoria rett etterpå. Det var som å gå fra et spedbarn til en 90 år gammel pleiepasient! Hun var jo plutselig blitt så stor! Bare på noen dager, liksom. Men ja, det er bleieskift døgnet rundt om dagen …
– Dagen etter at sønnen din ble født, ledet du Skal vi danse. Hvordan var det å holdefokus på jobben i de timene?
– Det var ikke noe problem. Det var faktisk verre uken etter. For da var Tonje kommet hjem fra sykehuset og hadde ikke samme oppfølging og støtteapparat rundt seg. Og så er jeg typen som får ekstremt med energi av sånne hendelser, så etter fødselen var jeg klar til hva som helst. Dessuten visste jeg jo at alt hadde gått bra med mor og barn, og vi hadde snakket om det på forhånd hvordan vi skulle løse det. Det var Tonje som foreslo det, og så lenge hun syntes det var greit, var det ok. Vi hadde så klart en backup i manus, dersom jeg ikke skulle stille. Etter sending var det kjapt ut av dressen og rett på sykehuset!
Carsten Skjelbreid (41) er sportsjournalist i TV 2 og har vært programleder i «Skal vi danse», som han også vant i 2009. Samme året møtte han sin Tonje Kristin (38), de giftet seg sommeren 2011 og fikk datteren Victoria i desember samme år. Under to år senere, i oktober i fjor, kom lillebror. Som nå endelig har fått navn – Edvard. |
– Du og Tonje var litt uenige om navn – er lillebror fremdeles navnløs?
– Nei, nå har han endelig fått navn, Edvard. Jeg er den tredje Carsten i min familie, så da blir det Edvard Carsten – helt sikkert Edvard C. etter hvert. Men da ble både forfedrene og vi fornøyde. Vi var innom mange navn, og følte at det var mye vanskeligere å finne guttenavn enn jentenavn. Da Victoria kom, hadde vi navnet klart. Nå gikk det nesten tre måneder …
– Fortell litt om personligheten til de to små?
– Generelt mener jeg at barneoppdragelse er noe av det vanskeligste. For det du gjør en dag kan være så riktig, og så er det allikevel helt feil dagen etter. Victoria har for eksempel vært verdens enkleste unge, helt frem til bror kom. Da kom trassen. Nå er hun enten verdens blideste jente eller supersint. Da er alt gærent. Hun er et fyrverkeri på godt og vondt, selvfølgelig hovedsakelig godt. Skravler mye, og skal være der det skjer. Edvard er så liten ennå, men han virker snill og undrende.
– Og hvordan syntes Victoria det var å få en lillebror?
– Foreløpig bare morsomt, vi har ikke sett så mye til sjalusien ennå. Hun snakker om ham hele tiden, men klarer ikke helt å finne ut av hvor forsiktig hun må være. Så han skal nok få kjørt seg etter hvert!
– Hva er det aller beste ved å være pappa?
– Oi, det gir jo en helt ny dimensjon i livet. Så er det jo en reproduksjon av deg selv, da. Egentlig er det å få barn en egoistisk tanke, men det er nok det største som skjer i livet. Ikke minst er det stas å se utviklingen fra dag til dag, og se at det går bra med dem – at de blir folk! Og at vi har vært så heldige å få to velskapte barn setter alt i et annet perspektiv, andre ting er ikke så viktig lenger.
– Er du en herjepappa, eller en som liker litt roligere tid med barna?
– Haha, jeg er nok en herjepappa som løper rundt. Vi har mye energi i familien, det er sjelden stille hos oss. Og det er fint det, jeg beholder barnet i meg og ungene får utviklet seg motorisk.
– Nå er du i gang med OL-sendinger. Blir det tid til familieliv i denne hektiske perioden?
– Jeg grudde meg til å reise bort i tre uker, for å si det sånn. Men vi er mange – faktisk 140 stykker – som er her sammen, og det er flere med barn. Felles skjebne, felles trøst. Så er det en fordel at jeg jobber med tv – de kan jo se pappa i boksen! Tonje får hjelp av besteforeldrene, og vi snkker på Skype hver dag. Og det er bare tre uker.
– Har du fått et annet syn på idrettsutøvere som kommer tilbake etter at de har fått barn etter at du selv har opplevd å bli pappa?
– Vet du, det er jo nesten symptomatisk at de blir bedre etter at de får barn! Jeg tror dette går på at fokuset endres. Ta skiskytterne: Å bomme på et skudd er jo verdens undergang, men kanskje ikke så ille når du kan ringe hjem til barna å få trøst. De får kanskje et perspektiv som er større enn bare idretten. Og så står det enorm respekt av disse utøverne,
det er jo enorme logistikkutfordringer de har. Det beste eksemplet er Eldar Rønning, han har to, tre barn, og etter trening henter han ungene i duovogn på rulleskøyter! Imponerende.