Juledrømmen ved Mjøsa

Frostrøyken ligger som et trylleslør over Mjøsa. Lyset er trolsk og langs veien gnistrer trærne i hvitt. Når vi kommer til Hovinsholm, ønsker en stor, gul stjerne velkommen til den danskinspirerte, ærverdige storgården. 

Det er to inngangspartier. Et til høyre, der bor svigermor og svigerfar. Utenfor inngangen til venstre står tre små sparker.
– God jul! sier Charlotte Holberg Sveinsen, og ønsker velkommen inn.

Det lukter kaffe og jul i det store, blåmalte kjøkkenet, hvor Hennie (6), Elina (8) og Albertine (10) har fått pynte sitt eget, lille juletre. I stua med peisen og den store bokhyllen står nok et juletre, skjevt og tynt, men ååå, så fint, synes Charlotte, som fikk velge i år, da de var ute i skogen for å hugge. Innenfor stua er lekerommet, med en innholdsrik nisselandsby dandert på et bord. I andre etasje ligger soverommene på rekke og rad.
Det er stort sett i disse rommene de bor, Charlotte og familien, men dette er bare en del av gården.

JULETREHUGST: Charlotte og jentene tar med sagen ut for å hugge juletre. Sparken er beste fremkomstmiddel. 

STARTET EGET PÅ ODELSGÅRDEN.

Han kom med en del bagasje, mannen som Charlotte møtte i et 30-årslag hos en venninne på Nes på Hedemarken en gang rundt årtusenskiftet. Tolle Hoel Slotnæs var odelsgutt og skulle ta over familiegården Hovinsholm på Helgøya, den eldste og flotteste av dem alle.

Charlotte var skuespillerutdannet østfolding, bosatt på Solli plass, midt i tjukkeste Oslo med all slags kaffe «to go» og sushibarer i umiddelbar nærhet.

– Jeg møtte en mann som ikke kunne flytte på seg, og det hadde nok vært enklere om det ikke hadde vært en gård inne i bildet. Samtidig er jeg en ganske fleksibel person som kan finne noe av interesse der jeg er. Og det er jo et privilegium å bo her, ikke minst for barna som får vokse opp her.

Charlotte flyttet inn på den gamle gården som har vært i samme familie i 200 år, tvers over tunet for svigerforeldrene. Og etter å ha fått tre barn som perler på en snor, var det på tide å finne på noe for seg selv.

– Det er fort gjort å miste seg selv når man kommer til et sted som dette, som er så fylt av historie og tradisjoner. For å finne min plass på gården, måtte jeg starte noe eget.

URBANT BLIKK PÅ LANDSBYGDAS MULIGHETER.
Med sitt urbane blikk, så Charlotte kvalitetene på landsbygda. Hun så det gode liv på landet, og hun så mulighetene for å la andre ta del i det. Hun startet Skafferiet; et serveringssted og butikk i en rød husmannsstue på gården.

– Jeg er nok flink til å se mulighetene, og jeg tok tak i det jeg var mest interessert i: Mat.

Det ble et serveringssted med langt mer enn kanelboller og kaffe. Det ble en hel pakke, en opplevelse, et sted folk reiste for ro og gode inntrykk, like mye som for å stille sulten. For mange har Skafferiet blitt det rene pilegrimsmålet.
– Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli så godt besøkt. Det har gått over all forventning. De helgene vi har åpent om vinteren, og fra påske, hvor vi har åpent hver dag bortsett fra mandagene, er det ofte stinn brakke. Fra Sankthans til august står bilene parkert en kilometer i hver retning. Nå skal vi få større parkeringsplass, sier Charlotte.

Akkurat hva oppskriften på suksess har vært, synes hun er vanskelig å sette ord på. Én ting er fokuset på gode råvarer i alt fra bakverk til oster, vellagrede skinker og kortreiste grønnsaker. En annen ting er fokuset på at folk skal ha det bra. At de skal føle seg velkomne. Det skal være tid til å slå av en prat med gjestene.
– Jeg drar nok nytte av skuespillererfaringen hele tiden. Jeg ser helheten og tar regi på settingen. Jeg vil lage en opplevelse for gjestene våre, de skal ha noe mer igjen for å ha kommet hit enn bare å ha blitt mette.

Og folk kommer. Til tross for Charlottes skeptiske antagelser i starten, kommer de igjen og igjen. De får ro i sjela, sier de.

STERKE MATTRADISJONER PREGER JULEN.
Det er pyntet til jul på Hovinsholm.

– Jeg er en julenostalgiker av dimensjoner, sier Charlotte.
– Jeg begynner å forberede julen midt i november og jeg holder den helt til 13. eller 20. dag jul. Men juletreet kommer ikke på plass før lille julaften, og julematen begynner vi ikke å spise før julaften.

Charlotte lager god, gammeldags jul. Det skal være hjemmelaget brød, kjernet smør, hjemmelaget pålegg, pateer, sild og sylte. Det skal være deilige oster, tørket frukt og konfekt – og det skal bugne.

– Det tar litt tid å lage alt sammen, men så har vi også mye, god mat gjennom hele julen. Jeg kommer fra et hjem med sterke mattradisjoner. Det henger med, sier Charlotte, som også synes noe av det beste med julen er å ta det med ro.
– Hele julen sover vi lenge hver dag, og så tusler vi ned og lager stor julefrokost. Vi tar frem alt det gode vi har, og det skal være mye av alt, sier Charlotte, som hver dag i julen gjerne går i pysjen helt til finstasen skal på om kvelden.

For det er noe med å bo på en stor, staselig gård. Til jul tennes lysene i storstuene på Hovinsholm, og dit inviterer Charlotte til stor fest på nyttårsaften. Men julaften har ikke familien alltid feiret på gården, selv om det virker som det eneste rette stedet å feire, midt i Fanny og Alexander-idyllen.
– Vi har pleid å dele oss til jul og feire annethvert år i Østfold hos mine foreldre. Men det er litt styrete å pakke bilen full og dra med seg tre barn og gaver et annet sted. Fra nå av ønsker jeg at vi feirer her, sier Charlotte, og stryker over duken på det lange, solide kjøkkenbordet.

BRUKTFUNN: Alle hjelper til med å pynte juletreet med pynt de har samlet gjennom årene. Gyngehesten ble kjøpt på bruktmarked i Vikingskipet. 

KJØKKENET ER HJEMMETS HJERTE.
Charlotte og familien bor i den delen av gården som egentlig er arbeiderfløyen, og kjøkkenet er selve hjertet.

– Det er her vi er hele tiden. Her spiser vi, gjør lekser og leker. Vi prøver å holde den innerste delen av stuen som lekerom, og at det skal være et koselig sted å være. Jentene er aldri oppe i andre etasje på rommene sine alene og leker. De vil være der hvor vi er. Det handler kanskje om at huset er stort?

For de har nok av plass. Hele huset er på 1500 kvadratmeter. Charlotte og familiens egen del er på 500. Bare kjøkkenet er på
40 kvadrat.
– Vi blir bortskjemte med god plass. Og da er det ekstra hyggelig å fylle huset noen ganger, som for eksempel på nyttårsaften, synes Charlotte.

Men om det er aldri så idyllisk, betyr en stor gård også mye arbeid og vedlikehold.
– Det er en stor arbeidsmengde med så mange hus og bygninger. Det er alltid noe som skal males eller repareres. Det er et stort ansvar å få i fanget. Noen ganger kan jeg bli redd for at vi ikke skal klare oppgaven. Vi er opptatt av å ta vare på historien og det gamle, men det er en stor jobb.

VIL VISE BARNA MULIGHETENE PÅ GÅRDEN.
Hun tenker på de tre jentene sine, på den som skal ta over en dag. Det er ikke bare, bare.
– Det var litt på grunn av dem også at jeg startet Skafferiet. Jeg ville vise dem at det finnes muligheter her.

På gården drives det med kalkuner, poteter og korn, og etter å ha bodd her i mange år, kunne ikke Charlotte tenke seg å bo noe annet sted.

– Hvis jeg ikke hadde havnet her, hadde jeg nok fortsatt bodd i byen. Men nå trives jeg veldig godt på Helgøya og i området her. Det er åpne muligheter hele veien. Storbysavnet mitt får jeg dekket når jeg er på innkjøp til butikken. Da reiser jeg til Paris, København og Stockholm. Størst ro får jeg i feriehuset til foreldrene mine i Sverige, men det handler nok om at det er så mye å gjøre her hele tiden.

Å drive for seg selv krever stor innsats, og da Hennie ble født, fikk familien au pair. Da krevde Skafferiet så mye at det ikke var noen vei utenom. Og selv om svigers bor rett over tunet, betyr ikke det nødvendigvis mer avlastning enn hos andre.
– Barnevakten er ikke langt unna, men det betyr også at man blir veldig bevisst på ikke å utnytte det. Men det er klart, for barna er det fantastisk å ha besteforeldrene så tett på. Det er fint å bare kunne ta på støvler hjemme og løpe over til farmor for å bake pepperkakehus.

DEN STORE DAGEN.
Julaften: Det er sen kveld lille julaften. Det siste Charlotte gjør før hun legger seg, er å pynte juletreet og sette opp nisselandsbyen med alle nissehusene og nisselysestakene og nissespilledåsene som jentene har samlet gjennom årene (de får en hver av mormor hvert år). På julaften morgen er hun førstemann nede. Hun tenner alle lysene og setter på alle spilledåsene. Jentene kommer ned og ser på treet. På nisselandsbyen. Kjenner igjen den siste fra i fjor, den som de nesten hadde glemt.

Så går de til en annen stue.
Der knitrer det i peisen, det er kaffe og gløgg, det er fersk julekake og julestrømper som henger klare. Da er det jul på Hovinsholm.