Vi forsøker å nyte hvert øyeblikk her så godt vi kan. Særlig i det den skikkelige sydenvarmen omsider traff her i, vel nettopp.. syden. Orker ikke tenke på at ferien nærmer seg slutten nå. Før vi reiste var jeg bekymret over å skulle være borte i 15 dager. Ikke det at jeg er utpreget hjemmekjær, for det er jeg absolutt ikke, men har jo ikke hatt så lang, sammenhengende ferie på mange år. Ville vi komme til å gå på veggen til slutt? Dagene bli litt vel lange? I fjor var vi en uke og jeg husker jeg tenkte at det var én for lite. Vi hadde akkurat begynt å finne roen i det det var klart for hjemreise. Ved å doble dagene denne gangen tenkte vi at man ville vi rekke å kjede seg litt, for man skal kjede seg litt på ferie for å virkelig kjenne gleden over å komme hjem (eller?). Det har ikke blitt slik. Forleden besøkte vi pottemakeren i Soller, tok en biltur til fjellandsbyen Deia (gikk litt på fruktslang, det er lov når plommene og sitronene velter der på tunge greiner over gjerdene, ikke sant?) og snoket i kilosvis med fudgegodis på marked. Kjede seg? Gå'kke an.
"Bare kjedelige mennesker kjeder seg", sier faren til ham. Steinhard læring fra far til sønn under lange feriedager, visstnok nedarvet gjennom generasjoner. Å gå på sitronslang defineres som ikke-kjedelig.
Skarp mint/turkise er det nye gule for meg (fargen altså). Kanskje aller helst sammen med gult. Måtte jeg finne det ene barneklærplagget etter det andre i disse tonene fremover.
Siv og Terese. Market day. Same prosedure as last year.
Ser for meg fotoshoot med en stykk liten jente på en eng, en som plukker blomster og legger i den vesle stråveska si. Hvorfor i søren tok jeg ikke med en av disse fra markedet.
Vil ha. Et hus ved Middelhavet. Et værslitt ett i mur med brosteinslagt bakgård og plenty av keramikkpotter med blomster i. En med fargerike lykter på kryss og tvers for å lyse opp på kveldene. Og disse bordene her, til å drikke Cava og spise småretter ved. Slike bord funker bare i sydlige strøk, men så til de grader da også.
Just another lemon tree.
Obligatorisk vifte fra marked (prikkeprikk) må få henge med Josefines prikkekjole fra Marmar og prikkekyse fra CTH Mini.
Jeg har på hatt og skinnbelte fra H&M. Dressbukser fra Mango. De samme er fortsatt i butikk hjemme og jeg kunne forøvrig konstatere at de koster 40 prosent mindre på Mango'ene her nede. Går og tripper rundt å anskaffe en beige også.
Hermans strikkeshorts er laget etter mine skisser av ei flinkflink Reidun som jeg kjenner. De har en spennende historie som jeg lover å komme tilbake til når vi bare har fått landet på norsk jord. Blågrå tshirt i økologisk bomull fra Okker-Gokker. Cardigan fra Rose Lille og mokkasiner fra Freshly Picked. Om været hjemme ikke er det ypperste for denne typen skobruk, så har de i hvert fall fått gått sine kilometer på ferie.
// Who says you cannot wear knitted shorts in 25 degrees celsius? These are designed by me, and made by an amazing woman that I know. They have quite a good story which I'll share when I get my head out of the Mediterranean sea and get back to Oslo. I'm wearing wide legged trousers from Mango, hat from H&M.