Quantcast
Channel: mamma
Viewing all 725 articles
Browse latest View live

Lesernes guttestrikk

0
0

Hjelpemeg, det er gøy å se hva dere driver med der ute. Taggen #guttestrikkeboka har nå rundet over 1000 bilder på Instagram. Nær to tusen, om vi legger til #denstoreguttestrikkeboka.Dere strikker sommerklær av plaggene. Gjør om farger til egne og tar superfine bilder. Jeg tror ikke jeg får understreket nok hvor kult dette er for meg å se. Når man lager ei bok ser man for deg hvert plagg i hundre ulike varianter og farger. Drømmer om å se/vise hvordan ørsmå endringer gir et helt nytt ett. Men så må man lande på én utgave. Ikke er det plass i boka, og ikke finnes det tid. Derfor er dette så sabla inspirerende. DERE er inspirerende. Tusen takk!

Over er "Panda_mr"'s vesle jente i egenkomponert, mintfarget versjon av romperen fra boka. (Med den skjønneste Libertyblusen til).

På fødestua: Hos guttemamma Vibeke var romperen hentesett da minstemann kom til verden for få uker siden. Hjem i dus, grå alpakka med body og strømpebukser under. Siden har han brukt den masse og fått flere varianter i skuffen sin..."Mer må på pinnene. Klærne fra Guttestrikkeboka er bruksvennlige som bare det!! Hvordan har jeg klart meg uten strikka shortser og rumpere før?", skriver firebarnsmammaen på Instagram. Sjarmtroll: Fridas vesle hjerteknuser har masse klær fra Guttestrikkeboka. Matrosgenser, Theogenser og 70-tallskardiganen forvandlet til t-shirt. Digger de trekvartlang ermene! Og lillesøster går ikke tomhendt hun heller
"Et mye brukt plagg her i huset er babyshortsen fra Guttestrikkeboka - passer til alt og er god og varm for vesla som krabber rundt.", skriver Frida. Her med kjolebluse i Libertystoff til. Sydd av mammaen selv!
Hullmønster: Silje Helen bak bloggen/Instagrammen Morsinehjerter har laget sin egen sommervariant og prydet shortsen med hullemønster, til vesle Hannah på to år.
Sort,hvit grå kjærlighet; Hohoo, jeg er ikke den eneste som er svak for de sorte fargene nå. Theogenseren her får meg til å innse at jeg må få satt en grå på pinnene til Herman fortere enn svint. Og sjekk shortsen som har fått seler og blitt til en koksgrå, baggy romper. Love.En jakke til alt: Jeg vil ha flere ensfargede 70-tallskardiganer... En brun hadde vi trengt! Finnes ikke noe enklere å gjøre gutteantrekket finfint med både i barnehage og til fest. Her Hildes vesle sjarmør, på vei til førstnevnte.I Danmark: Tobarnsmamma Stinne er rå med pinnene. Det er dette som får meg til å elske Instagram. En forlengselse av blogg med små bruddstykker av mennesker man trolig aldri ville kommet over før. En hel verden av superinspirerende folk. Her er Stinnes vesle jente klar for sommer i babyshortsen, til rillestrikket jakke fra Lene Holme Samsøes hefter - og med sommertopp fra Pompde
Lux.

Inderlig takk alle sammen!

Du finner alle bidragene under taggen #guttestrikkeboka. 

// Reader's knit from my book. I'm so greatful to have the opportunity to see this!! Working on the book, I couldn't imagine all the amazing editions you'd all make from the patterns. Thank you so much! #guttestrikkeboka, on Instagram.


– Hver dag skal man spise noe godt

0
0

Det mener matmisjonær og tv-kokk Andreas Viestad, som har en høne å plukke med foreldre som sier de har for liten tid. Selv sverger han til middager som kan gjøres klare på forhånd.

– Jeg er lei av foreldre som sier de ikke har tid, samtidig som de klager på siste sesong av Mad Men på sosiale medier. Man tenker at man ikke kan gjøre noe annet på kveldene enn å se på tv.

Andreas Viestad er kjent som tv-kokk og som ildsjel bak matkultursenteret Geitmyra i Oslo, hvor han også bor sammen med kona Vibeke og barna Hector (6), Wilma (4) og Waldo (1). Andreas Viestad har gitt ut en rekke kokebøker, sist i rekken er «Noe godt hver dag», som er ment som en hverdagsredder for folk med dårlig tid til å lage skikkelig middag.

Kjendis- og tv-kokk Andreas Viestad sikter til marinering av kyllinglår, kjøtt som kan puttes i gryte over natten og gi saftig, mørt kjøtt dagen etter, når familien kommer slitne hjem etter jobb og barnehage. Små knep som kan gi gode hverdagsmiddager. Andre middager kan være enklere og raskere å lage – og samtidig være gode.

– Jeg tror vi av og til stiller litt for høye krav til oss selv. En pastarett må ikke nødvendigvis inneholde kjøtt. Hva med ferske cherrytomater?

Netboard will be here

SUG PÅ FINGEREN: Hector tester ut hvilken eddik som smaker best som dressing. Han velger den tredje før salatblader og væske blandes 18 ganger.

TIPS TIL MIDDAGER UTEN STRESS:

  1. Du trenger ikke å innføre ukeplaner for å lage hverdagsmiddager uten stress. Her er Andreas Viestads tips:
  2. Begynn gjerne måltidet med en salat. Da får du alle til å sette seg og hovedretten kan serveres rykende varm.
  3. Hva har du i kjøleskapet? Et stykke lammekjøtt, tre karbonader, litt laksefilet? Lær deg de småkomponerte oppskriftene som kan fungere til mange retter.
  4. Handle ingredienser, ikke ferdige retter. Kjøp et stykke kveite til dagen etter eller billig grytekjøtt.
  5. Tenk; Hvilke matvarer har jeg mye av? Tørt brød er best til bruschettaer, men kan også forvandles til brødpudding.
  6. Kok mange poteter når du først koker. De blir ekstra gode i pannen dagen etter.
  7. Stykk opp ambisjonene dine litt. Prøv dipper, sauser og småretter – noen vil finne sin favoritt.
  8. Husk at barns smaker endrer seg hele tiden – en dag liker de ikke brokkoli, en annen dag elsker de den – ikke gi opp!
  9. Seigere og billigere kjøtt smaker ofte mer, men tar lengre tid å forberede. Sett en gryte i ovnen kvelden i forveien på svak varme og middagen er klar til dagen etter.
  10. Vær interessert, positiv og nysgjerrig, men også kritisk til mat.
  11. Husk at alle er eksperter på mat – vi spiser tre–fire ganger om dagen, vi knytter våre beste opplevelser og reiser til mat, og vi husker smaker!

KJØR PÅ MED ENKELT TILBEHØR.
– Tenk på hvilke ting man har mye av. Tørt brød, for eksempel! Når man lager bruschetta er det bedre å bruke tørt brød enn ferskt. Koker du poteter, kok mange! Jeg liker veldig godt kokte poteter, men i panna dagen etter er de kjempegode!

Viestad er dessuten opptatt av enkelt tilbehør. Har man små skåler på bordet, kan alle barn finne sin favoritt. Ertedippen er populær blant de minste. Med finhakket sjalottløk, sitronsaft, salt og sesamfrø åpnes dørene til smaksløkenes verden.

– Hakkede urter kan gjøre at barna ikke vil smake, men dersom jeg lager pesto av dem, så er det greit.

– BARNAS SMAK ENDRER SEG.
Andreas Viestad har omvendt flere barn til å spise brokkoli, har en sønn som knasker salat og kål rett fra åkeren. Det høres nesten provoserende enkelt ut. Hva med foreldre som sliter med barn som ikke liker noen verdens ting?

– Barnas smak endrer seg hele tiden. En dag digger de en rett, en annen dag hater de den. For to måneder siden spiste ikke Hector noe, nå spiser han alt. Og den eneste grunnen til at Hector nå liker margbein, er at han har fått det på tallerkenen foran seg.

Andreas Viestad tror foreldre gir for lett opp og går rundt og kjenner på egen utilstrekkelighet hele tiden.
– Man skal ikke oppsummere hver dag med hvordan måltidet gikk. Hvis man selv liker god mat, så er man et godt forbilde for barn som ikke liker noe særlig mat.

– Det er fint å begynne måltidet med litt salat. Grønne blader kan få folk til å sette seg ned og samtidig forhindre at alle blir sure før resten av maten kommer på bordet, sier Andreas Viestad, som har opplevd barn som plutselig kommer på at de må vaske hender idet han roper at maten er klar.

Slapp og kald pasta er ikke like godt! Og det skal være noe godt på bordet hver dag.

Stats read: 
0
Stats like: 
0

Gode middager som redder hverdagen

0
0

Her er middagstips og oppskrifter for en hel uke.

Kyllinglår er både billigere og har mer smak enn kyllingbrystene, og ved å marinere lårene over natten, får de enda mer smak. Server med ris.

Middag til fire

Ingredienser:

  • 4 kyllinglår delt i to
  • 2 ss soyasaus
  • 2 ts chiliflak
  • saften av 1 lime
  • 1 sitrongress
  • 2 pak choi delt i fire, eller annen kål, for eksempel brokkoli delt i buketter.

I forveien: 

  • Ha alle ingrediensene i en ildfast form. Bland godt.
  • Dekk med aluminiumsfolie. Holder seg i to døgn i kjøleskapet.

I ovnen:

  • Sett formen (med folie) nest nederst i stekeovnen og skru varmen på 250 grader. La stå til ovnen er varm.
  • Ta ut formen, fjern folien og løft ut pak choien.
  • Vend kyllingen i stekekraften og sett formen inn i ovnen igjen.
  • Stek i 10–15 minutter til, til skinnet er gyllenbrunt. Sjekk at kyllingen er ferdig stekt ved å stikke den med en gaffel. Hvis væsken som renner ut er klar, er kyllingen ferdig, hvis ikke, stek den litt til.
  • Server med kålen og ris.

Kan med fordel gjøres i stand på forhånd – for eksempel dagen i forveien – da får smaken tid til å utvikle seg. Server med ris, eller bare som dette, som en slags suppe.

Middag til fire

Ingredienser:

  • 4 laksefileter à 150–200 gram
  • 1–2 ss grønn karripasta
  • 2 ts finhakket ingefær
  • 2 limeblader eller 1 sitrongress
  • 1 boks kokosmelk
  • 2 ts fiskesaus (nam pla) eller soyasaus
  • finhakket chili, så mye du tør
  • 2 pak choi delt i fire, eller 1 brokkoli delt i små biter
  • limesaft og finhakket koriander til servering

I forveien: 

  • Ha fiskestykkene i en ildfast form som er stor nok til at de får litt avstand mellom seg.
  • Gni dem inn med karripasta og ingefær. Ikke bry deg om mye faller av – det blir en del av sausen.
  • Del limebladene i to og legg en bit under hvert fiskestykke. (For sitrongress, del i to på langs, bank litt med baksiden av kniven og legg under fiskestykkene.) Hell over kokosmelk, fiskesaus og chili. Plasser pak choi eller brokkoli innimellom. Dekk med plast og sett i kjøleskapet.

I ovnen:

  • Når du skal spise, sett formen på nederste rille i ovnen.
  • Skru ovnen på full guffe, maks temperatur, grillelement og alt mulig.
  • Sjekk fisken etter 10 minutter ved å stikke en gaffel i midten, der den er på sitt tykkeste. Spissen av gaffelen skal være varm når den kommer ut. (Eller bruk steketermometer, 50–54 grader er bra for laks.) I Andreas’ ovn tar det rundt 12 minutter, men nøyaktig tid avhenger av ovnen og den ildfaste formen.
  • Smak til sausen med limesaft, koriander og eventuelt mer fiskesaus like før servering.

VARIASJON:

  • I gryte: Det går et par minutter raskere hvis du gjør alt i en gryte, men da får du ikke den deilige, nesten litt brente smaken du får ved å bake i ovnen.

Netboard will be here

 

Lettsaltet torsk er fabelaktig godt, og dessuten holder den seg bra. Gulrot er ekstra godt til salt torsk, og særlig her, hvor gulrøttene koker i kraften fra den salte fisken. Bør åpnes ved bordet – for det lukter nydelig.

Middag til to

Ingredienser:

  • 2 torskefileter à 200 gram
  • 1 gulrot, revet
  • 2 ss finhakket løk
  • 2 ts friske urter, for eksempel timian og
  • oregano
  • 2 skiver økologisk sitron
  • 2 ts smør, eller mer

I forveien:

  • Skyll og tørk fisken. Legg to stykker bakepapir på kjøkkenbenken.
  • Legg halvparten av den revne gulroten og hakkede løken på hvert papir. Legg en fiskebit oppå, og urter og sitron oppå fisken. Aller sist, en smørklatt.
  • Brett sammen pakkene og knyt igjen med hyssing.
  • Legg dem i en ildfast form og oppbevar dem kaldt til du skal tilberede, maks ett døgn.

I ovnen:

  • Forvarm ovnen til 200 grader.
  • La fisken bake i 8–10 minutter. 

Her kan du bruke hva slags sopp du vil. Steinsopp og kantarell er Andreas Viestads favoritter.

Nok til en liten lunsj til fire

Ingredienser:

  • 4 skiver grillet brød, for eksempel landbrød
  • 300 gram skogsopp
  • 2 hvitløksfedd, hakket
  • 1/2 ts knust tørket chili (chiliflak)
  • 2 ss olivenolje
  • salt og pepper
  • finhakket persille
  • ev. litt revet parmesan

Slik gjør du:

  • Rens soppen og del de største i mindre biter.
  • Stek sopp, hvitløk og chili i smør på middels varme i 3-5 minutter.
  • Ha i 1-2 ss vann og stek videre i 2 minutter, bland godt underveis. Dette gir en fin, kremete konsistens.
  • Vend inn persille og eventuelt litt parmesan.
  • Gni de grillete brødskivene med hvitløk og ha på litt olivenolje. Ha på soppblandingen.

Kok poteter i en gryte, og ha fisken oppi de siste ti minuttene. Metoden kan også brukes for de andre fiskene i konvolutt.

Middag til to

Ingredienser:

  • 2 fiskefileter, sei, torsk eller brosme, à 200 gram
  • 3 ts smør
  • 2 skiver spekeskinke eller et par skiver spekepølse
  • 1 liten kvast rosmarin
  • 1 gulrot, revet
  • 1/2 pastinakk i strimler
  • 1/2 purre i strimler
  • 1 båt økologisk appelsin
  • 400–600 gram poteter, vasket

I forveien: 

  • Legg tre like store matpapirstykker på kjøkkenbenken. Pakk hver fiskefilet i skinke og legg dem på hvert sitt papir sammen med rosmarin og en liten klatt smør.
  • Legg grønnsakene og appelsinbåten på det siste papiret sammen med litt smør. Brett sammen til tre konvolutter og knyt igjen med hyssing.
  • Holder seg ett døgn i kjøleskapet.

På platen:

  • Del potetene i to og ha dem i en gryte som er vid nok til å romme alle tre konvoluttene ved siden av hverandre.
  • Ha i vann slik at det nesten dekker potetene. Kok opp.
  • Når vannet koker, legger du pakkene oppå potetene og lar dem ligge der og dampe i 12–15 minutters tid.
  • Løft forsiktig ut pakkene og legg dem på tallerkener.
  • Hell vannet av potetene. Er det mye kraft i hver konvolutt, ha det i en liten gryte og kok inn i et par minutter. Rør inn litt smør før du heller kraften over maten og serverer.

 

Denne liker både voksne og barn – og den gjør alt den kommer i kontakt med mer spennende.

Gir rundt 5 dl

Ingredienser:

  • 3 dl fryste erter
  • 1/2-1 dl fløte
  • 1-2 ts mynte
  • 1 ss finhakket sjalottløk
  • sitronsaft
  • salt

Slik gjør du:

  • Kok ertene i 3 minutter i lettsaltet vann.
  • La ertene dampe av seg i et dørslag. Bland erter, fløte og mynte i en blender, rør inn løk og smak til med sitronsaft, ev. også salt.

VARIASJON:

Ertedipp med sesam: Kok erter sammen med litt finhakket løk. Kjør i blender, bland med litt sesamolje, dryss over sesamfrø.

Stats read: 
0
Stats like: 
0

Akkurat nå: Små solbriller

0
0

Jajaja, så vet jeg at vårsola skinner der ute og at vi mye heller vil snakke om små sandaler og sommerkjoler, enn om tre meter snø og fjellski. Men nå er det engang slik at det fortsatt er mars, og ikke engang påsken er overstått. Dette er imidlertid ikke et innlegg om vår langhelg på Geilo (som var sabla deilig og sårt trengt), men et om solbriller til de små.

Enten det er snakk om påskefjellet, eller den kommende sommeren, er solbriller et ok tema nå.

Hjemme hos oss er det soleklartikke det kuleste fireåringen vetå få på. Men min venn Marte satte standarden i fjor i påsken, da hennes egen treåring ikke ville ha på sine under skituren. "Det er ikke noe å diskutere", sa hun. Punktum. Så insane enkelt. Det argumentet har jeg for all evig fremtid kuppet. Brillene skal på. Enten du er to år, fire år eller hundre år. Ferdig snakket.

Hos oss er vi svake for Ray-Bans design. Både til stor og liten. Åå, jeg husker første gangen for noen år siden da jeg så bildene av Junior Wayfarer-modellen deres. Det var noe av det finkuleste jeg hadde sett. Siden har også disse sorte Clubmaster (bildene) kommet i hus.

Herman fikk røde Wayfarer for noen år siden, satt ned i pris under en kampanjeperiode. Det var jo fortsatt langt dyrere enn 59.50 på Kappahl, men ikke så ille likevel. De brillene betyr litt mer for oss enn kopiene han har hatt fra H&M, og blir behandler deretter. De røde brukes på tredje sommeren nå (og holder til han er omlag åtte år).

(Tips: Alle Ray-Bans til barn er forresten satt permantent ned fra 549 til 290 kroner, for eksempel hos Synsam-kjeden).

Visste du at?

  • Ikke alle briller med "UV-merking" har lik effekt. Det er forskjeller på kvaliteten og hvor godt ulike briller beskytter øynene mot strålene. MEN alle som er CE-merket skal være tilstrekkelige.
  • Gjentatt belastning for øynene i sola som barn, gir økt risiko for plager som grå stær i voksen alder.
  • Det ikke så enkelt å få de aller minste til å bruke solbriller, men man kan se etter utgaver med strikk bak. (Herman hadde hvite av typen"retro" fra Baby banz da han var liten.)
  • Vi voksne venner oss til å bruke solbriller, og greier etter hvert knapt gå ut i strålende vær uten. I samme setting går barna gjerne uten. Under lek en hel dag i barnehagen er det utfordrende å få til (solbriller i barnehagen funker ikke hjemme hos oss i hvert fall..). Men man kommer et lite stykke med solhatt eller skyggelue også.

// A weekend of snow at the cabin. And miniature Ray-Bans. Loving our new Clubmaster style.

blog_tag: 

Dagens kupp

0
0

Intet mer enn en stripete trøye. Men på den andre siden er det lite som er så innmari fint, enkelt å style, sommerlig etc etc, enn nettopp dette. Jeg digger denne nye fra Cos:Det hjelper at den skiller seg ut i stripemengden med "boat neck", og er laget i supermyk bomull (av den litt tykksolide typen jeg håper holder seg fin i vask). Cos lager angivelig budsjett-klær av noe høyere kvalitet enn hos sine kjedebrødre og søstre. Det gjelder absolutt for t-shirtene jeg har til meg selv derfra, men det gjenstår å se for barnetrøya. Vi har i hvert fall sikret oss denne til sommeren. 150 kroner.

Og siden vi snakker om stripetrøyer må vi la oss inspirere til bruken, eller hva?Storegutt: 17.mai-fin, omtrent. Stripetrøye med peacoat, grønne bukser og brune sneakers. Fra Elias & Grace.

Og selv om stripene fra Cos henger på "gutteavdelingen", så spiller jo det ingen trille.
For hvem kan vel glemme stripetrøyejentene fra Mabo Kids? Nå ser jeg med ett for meg boatneck-varianten under selekjolen, eller til dette skjørtet fra danske Pierrot la Lune.

// Simpledelicatestripes. Some fine cotton, at a budget price. At COS.

Å tørre å bryte med andres forventninger

0
0

– Som 20-åring var jeg en bråkjekk fyr som følte at jeg hadde noe viktig å melde og at jeg var veldig verdifull. 15 år senere innser jeg at jeg kun er verdifull for to små mennesker på 80 cm. Og resten er det ikke så farlig med, sier forfatter Olav Brostrup Müller.

En sommerdag for halvannet år siden befant journalist og forfatter Olav Brostrup Müller (36) seg i en stasjonsvogn på E6, bort fra Oslo, på vei mot et nytt liv. Bak ham lå ti år i hovedstaden. Et tiår med vekslende vikariater og bekjentskaper, konstant rastløshet og følelsen av midlertidig opphold.

Men også en voksende uro. Over en kaotisk og uoversiktlig verden som er i ferd med å kollapse, økonomisk og økologisk.
Best å komme seg unna i tide.

Han ville få seg en hageflekk. Plante epletrær og grønnsaksbed. Falle til ro, lære å bli fornøyd.

En gang drømte han om å leve intenst og overskridende som Jim Morrison og dø før han ble 28 år. Nå var han blitt eier av en kjedet enebolig på Lillehammer, med barnetegninger på veggene og høytrykksspyler i boden.

SUR VIND OG UNDERGANGSSTEMNING.
Det er i korte trekk grunnen til at Olav Brostrup Müller nå debuterer som romanforfatter med boken Kjedet enebolig. Han flyttet ut av byen for å lære å puste med magen igjen. Han skulle få tid til å trene, lage bra mat, lese bøker og dyrke den gode samtalen med kona ved kjøkkenbordet, mens et forelsket rådyrpar skulle spasere gjennom hagen. Kort vei til å levere Mons (2) og Astrid (4) i barnehagen. Skispor rett utenfor døren.

Selvfølgelig ble det ikke sånn. Det ble bare «mer eller mindre akkurat som det var i storbyen – en triatlon av søvnløshet, rydding og forhandlinger».

Bekymringene ble heller ikke færre. De fant bare nye måter å vise seg på.

Olav Brostrup Müller åpner døren til sitt nye hjem i boligfeltet på Lillehammer. Han peker opp mot himmelen, det blåser en sur vind over OL-byen.

– Det har kommet en ny type vindkast som ikke fantes her før, sier han.
– Klimaet har endret seg. Jeg får litt undergangsstemning av det hele.

– Var det ikke den følelsen du ville rømme fra ved å flytte fra Oslo?
– Jo, så dette er en litt bipolar situasjon å være i. Jeg hadde jo et sterkt ønske om å falle til ro i en tid jeg opplever som utfordrende og skummel, både for miljøet, samfunnet og økonomien. Hvis du gidder å gå inn i det mørket der, og det gjør du jo gjerne når du har barn, er det nedstemmende. Det handler vel om et banalt ønske om å reprodusere min egen trygge oppvekst for mine egne barn. Jeg ønsket meg noe kontrollerbart. Noe mindre fryktinngytende.

– Og det har du fått?
– Jeg fikk den landlige roen jeg ønsket meg for familiens del, men bekymringene forsvinner jo ikke. De får bare en ny form.

Han nikker mot juletreet, som ligger noe malplassert slengt ute i hagen.

– I Oslo var jeg bekymret for om noen kom til å ripe opp bilen min i løpet av natten. Nå er jeg bekymret for hvor jeg skal kaste juletreet. Eller om jeg har montert badekaret riktig, sier han.
– Bare det går en lyspære, så blir jeg bekymret.

– UNGENE ER LIKE GRINETE …
«Slik ble det: Et liv med fem tusen minus på kontoen. Et liv med fire og en halv times søvn hver natt, og stadige beskjeder det gjelder å få med seg, før man plutselig står der med et gråtende barn eller en melkekartong for lite eller et regntøysett som ikke skulle blitt igjen i barnehagen».

Voksenlivet, slik småbarnsforeldre kjenner det. Müller forsvinner inn på kjøkkenet og setter på kaffe.

– Da jeg sto med åtte bæreposer og en grinete unge i det grå krysset på Carl Berner, tenkte jeg at bare vi flytter ut av byen, så skal livet mitt bli som et idyllisk postkort av ro og tilstedeværelse. Eller noe
i den dur.
– Men posene er akkurat like tunge, og ungene er like grinete her.

Nå er barna i barnehagen, og det knitrer fredelig på peisen. Han peker ut vinduet, til høyre og venstre. De fleste av naboene er toppidrettsgymnaselever, landslagsutøvere eller ansatte ved Olympiatoppen.

For på Lillehammer kryr det av magre, målrettede mennesker med Bjørn Dæhlie-dress og drikkebelte, ifølge Müller. «Du kan ikke gå en meter uten å støte på folk som ser ut som de er arvinger til en sportsbutikk». 

Selv har han fått en journalistjobb i lokalavisen Gudbrandsdølen Dagningen og – muligens påvirket av omgivelsene – kjøpt seg altfor avanserte ski i forhold til eget ferdighetsnivå.
– Da jeg bodde på Grünerløkka, drømte jeg om skiløypene oppe i skogene her. Men når jeg er her, er det en del av meg som befinner seg ved et kafébord i Oslo. Man lengter alltid etter noe annet, det er vel rastløsheten som preger det moderne liv. Det var en stor overgang for oss å flytte fra byen. Men samtidig føles det fryktelig bra, sier han.

– Det jeg prøver å si i denne boken, kanskje i større grad enn noe annet, er at det går an faktisk å gjøre et valg. Jeg levde i et miljø der det var uhørt å gjøre noe annet enn å bo i byen og jobbe i en eller annen mediebedrift. Men jeg hadde ikke tatt et aktivt valg, det var bare blitt sånn. Og til slutt skjønner man ikke helt hvorfor man lever slik man gjør. Å tørre å bryte ut av egne rutiner og andres forventninger, det er jeg fornøyd med å ha gjort.


BEKYMRINGER: – I Oslo var jeg bekymret for om noen kom til å ripe opp bilen min i løpet av natten. Nå er jeg bekymret for hvor jeg skal kaste juletreet, sier Olav Brostrup Müller. Bekymringene ble ikke færre da han flyttet hjem til Lillehammer, de bare flyttet på seg. 

EN FLOMBELYST TALENTKONKURRANSE.
Han er ikke den første som har ønsket seg vekk byen. I boken nevnes den amerikanske naturfilosofen og forfatteren Henry David Thoreau, som fikk nok av by allerede i 1845. Thoreau syntes det var blitt for mye mas og kjas, han var kritisk til den vestlige sivilisasjonens fremmedgjøring og protesterte mot forbrukskulturen.

Løsningen? Å flytte til en enkel tømmerhytte i skogen, alene. Bort fra materialismen. Leve et enkelt liv, i harmoni med naturen. Langt unna sine egne og andre menneskers ambisjoner om status.

Noe Müller i høyeste grad kunne relatere seg til da han bodde i Oslo. I ettertid synes han årene i hovedstaden «mest av alt fortonet seg som en eneste lang, flombelyst talentkonkurranse, kun avbrutt av nyhetssendinger om stigende boligpriser».

– 20-årene er et antiklimaks, mener han.
– Det er en slitsom periode med full frihet til å bedrive intens selvrealisering. Du møter masse kule folk på kule fester, folk som er på vei et sted og mener stagnasjon er den store fienden, samtidig som du bedriver kronisk evaluering av eget liv og om lurer på om det du gjør er bra nok.

Han legger armene i kors og smiler fornøyd.
– Så når livets største problem plutselig er blitt at du vekkes klokken fem om morgenen, synes jeg bare det er befriende.

Tross alt var livet i byen uten barn like mye preget av rutiner. Den samme bakrusen, de samme utestedene, den samme take away thaimaten på søndager. Olav Brostrup Müller var lei.

– Nå finner du friheten i arbeid og forpliktelser?
– Det er utrolig mye frihet i arbeid. Om det er å forberede måltider, bedrive fredsforhandlinger mellom ungene eller skifte bleier, så synes jeg det er verdifullt. Du kommer bort fra egoet ditt. Som 20-åring var jeg en bråkjekk fyr som følte at jeg hadde noe viktig å melde og at jeg var veldig verdifull. 15 år senere innser jeg at jeg kun er verdifull for to små mennesker på 80 cm. Og resten er det ikke så farlig med.

VOKSNE MENN MED HVITE SNEAKERS?
Å trimme hekken, montere grillen, kjøpe sin egen høytrykksspyler. Å gjøre det uten ironisk distanse og samtidig tillate seg å være stolt over det. Müller legger entusiastisk ut om voksenlivets små gleder.

– Jeg synes det er dritkult! Det er den frigjørende standardpakken, jeg er en varm talsmann for A4-livet. Men hadde jeg hørt meg selv si dette for ti år siden, hadde jeg vel kastet opp og ledd om hverandre.

– Hvorfor det?
– Det handler vel om redselen for å bli tatt for å være en streiting. Det er noe litt fantasiløst over A4-livet, og det fantasiløse er identisk med uoriginalt, konformt og kjedelig. A4-livet er rutiner, plikter og begrensninger.

For i dag skal vi realisere oss som unike mennesker. Utvikle vårt talent, være individuelle.
– Hvis du sitter og blar i Jernia-katalogen med oppriktig interesse, da har du liksom sviktet din oppgave som individ. Da har du mislyktes i å skape et magisk og eventyrlig liv, sier Olav Brostrup Müller.

Tidligere har han flagget en viss irritasjon over folk som snakker ironisk om «voksenpoeng», 30- og 40-åringer med ansvarsvegring som nekter å vokse opp. Nå som han bor i mindre urbane omgivelser, hisser han seg strengt tatt mer opp over Birken-prat, som det er mer enn nok av på Lillehammer. Men han har fortsatt lite til overs for jaget etter å være evig ung.

– Jeg mener, voksne menn som fyker rundt i hvite sneakers og går på Øya­festivalen? Kom igjen. Sånne folk som klamrer seg fast til ungdomstiden som parasitter. For meg er det patetisk på samme måte som om man skulle tatt på seg en fire år gammel russedress. Get over it.


HVERDAGSLIVET: Olav Brostrup Müller er en sterk forsvarer av A4-livet. Å være med i FAU i barnehagen gir ham en sterk følelse av å høre til et sted.

HVORFOR ER A4 NEGATIVT?
A4 beskrives som «det normale mønsteret» i nettutgaven av Norsk ordbok.

I en diskret parentes, men likevel, har forfatteren imidlertid lagt til: «(og uspennende)».

Åsta Norheim, seniorrådgiver i Språkrådet, ler litt i telefonen.
– Begrepet A4 har nok et snev av noe negativt ved seg. Det skal jo litt til å si at du er stolt over å leve et helt ordinært liv, sier hun.

– Hvorfor det har festet seg som et gjengs uttrykk, vet vi ikke helt. Men det ser ut som om begrepet ble stadig vanligere å bruke utover nittitallet.

Særlig i kontaktannonsene, som på nittitallet fortsatt ble trykket på papir, gir påfallende mange uttrykk for at de lette etter en partner som «ikke er helt typisk A4». I 2006 gir søk på «A4-liv» et kraftig byks på statistikken i mediearkivet Retriever, noe som delvis skyldes Kong Haralds oppsnakk av det ordinære i sin nyttårstale:«I vårt moderne velstandssamfunn er det så lett å søke etter det ekstraordinære og stadig måle sitt liv opp mot alle andres. Da er sjansen stor for at man blir skuffet. Kanskje må vi heller holde frem det hverdagslige A4-livet som det gode liv», sa Kongen.

Men hjalp det? Sosiolog Magrethe Ragnhild Janson Gustavsen har studert unge voksnes individualiseringsmønster.       I fjor leverte hun masteroppgaven «Standardisert individualisering» ved UiO etter å ha intervjuet en rekke informanter i 20-årene om deres verdivalg. Hun fant ut at alle søkte det samme: Uavhengighet, originalitet og ekthet.

– For de fleste var det stor sammenheng mellom yrkesvalg og identitetsdannelse. Det var ekstremt viktig for dem at valget var fritt, og at valgene viste at de var originale og spennende mennesker. Men det viktigste var stadig å være i utvikling. Frykten for rutiner var større enn frykten for endringer, forteller hun.

Da de kom i 30-årene, endret imidlertid verdiene seg.
– Partner og barn er paradoksalt nok også viktig for de unge voksne. De fleste så for seg barn før de gikk inn i 30-årene, og var da opptatt av trygghet og økonomi. Dette paradokset var de klar over, men de «løste» det midlertidig med at det føltes så lenge til, som om det var uendelig lang tid mellom         20 og 30.

– ET DRIV ETTER Å VÆRE FLINK.
Olav Brostrup Müller reiser seg brått for å «slenge sammen en pannekakerøre». Han finner egg og melk i kjøleskapet, melposen i skapet. 

– Heller enn å leve det livet der, vil jeg ta en Gerhardsen-variant og gå på en uironisk dugnad med rake, sier han, innimellom lyden av konsentrert rørepisking.
– Å sitte i FAU og skrubbe dass etter barnehagens juletrefest opplever jeg faktisk som dypt tilfredsstillende. Jeg mener det! Å høre til et sted, bety noe for omgivelsene, det er viktige ting.

På kjøkkenveggen henger en hustavle. Familiens leveregel skrevet med kritt: «Vår visjon: Kvalitet i alle ledd, forankret i dialog og humanisme + prøve å rydde litt». 

– Hva er den største forskjellen på deg og fedre fra generasjonen over deg?
– Det er en enorm forskjell. Med fare for å høres ut som jeg plagierer Knausgård, er min generasjon menn er opptatt av ansvar og omsorg. Femtitallsmannen gikk rundt med hatt, 2000-tallsmannen går rundt med våtservietter. Mens hele 68-generasjonen stoppet å utvikle seg da de var et sted i tjueårene. Vi som er unge nå, går inn i livet med et større alvor, svarer han.

Og kommer på én viktig forskjell til:
– Også må vi ikke glemme at vi har et helt annet driv etter å være flinke i dag. Alt skal være så sunt og skikkelig, og med sosiale medier som vindu viser vi hvor flinke vi er til å være foreldre til hele verden. Vi er noen selvnyterske familier på ski. Men alle vet jo at bak det fantastiske bildet fra løypa på Facebook er det hyl og skrik og bakglatte ski. Pluss masse frustrasjon over den umulige ungen som nekter å gå. 

Stats read: 
0
Stats like: 
0

Ja til jordmor

0
0

Norske kvinner er mer fornøyd med jordmor enn med fastlege.

Kvinner som har født har bedre erfaring med jordmor enn med fastlegen, viser en ny undersøkelse.

Seks av ti mente jordmødrene satte av tilstrekkelig tid på svangerskapskontrollene, mens bare 34 prosent kunne si det samme om fastlegen.

Kvinnene hadde også høyere tillit til jordmors faglige dyktighet enn til fastlegen.

Kvinnene var mest fornøyde med oppfølgingen under svangerskapet og fødselen, mens tilbudet på barselavdelingene kom dårligere ut.

Nær 5000 kvinner og 1700 av deres partnere har svart, og resultatene er samlet i en rapport fra Kunnskapssenteret.

Kilde: Dagens Medisin

Netboard will be here

 

Stats read: 
0
Stats like: 
0

Filip og Emma mest populære

0
0

Navnestatistikk er alltid gøy! Se hvilke navn som er populære nå.

Navn kommer og går, og noen består. Her er de mest populære navnene i 2013:

Gutter:

  1. Filip
  2. William
  3. Lucas
  4. Mathias
  5. Jakob
  6. Oskar
  7. Oliver
  8. Alexander
  9. Magnus
  10. Isak

Jenter:

  1. Emma
  2. Sara
  3. Sofie
  4. Ingrid
  5. Nora
  6. Maja
  7. Linnea
  8. Thea
  9. Sofia
  10. Emilie

Merk: Listen inkluderer alle de ulike skrivemåtene av navnene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Netboard will be here

 

Stats read: 
0
Stats like: 
0

Vil forske på cøliaki

0
0

Vet for lite om hvorfor barn ikke tåler gluten.

Hvert år får mer enn 400 norske barn cøliaki, og må dermed spise glutenfri kost resten av livet.

Med unntak av enkelte arvelige faktorer, vet vi foreløpig lite om hva som påvirker risikoen for sykdommen.

En studie på Folkehelseinstituttet skal nå undersøke hvordan arvelige forhold kan spille sammen med miljøfaktorer på risikoen for cøliaki.

Mellom 30 og 40 prosent av befolkningen har gener for cøliaki, men bare noen få av disse utvikler sykdommen.

Netboard will be here
Stats read: 
0
Stats like: 
0

Sommer-Waddler

0
0

Hos Waddler leker ungene i alpakka, året rundt. Den kommende sommeren er intet unntak :Den sjøgrønne fargen: Waddler er mesternes mester når det gjelder krager og strikkede rompere. Lenge før noen andre gjorde det, satte de standarden for kragetrøyer. Både strikkede - og egne utgaver i bomull.Løpe rundt i strikkeklær på stranda? Så klart! Tynn babyalpakka er et fantastisk sommergarn. Alpakka hjelper til å regulere kroppstemperaturen på små kropper som har problemer med å gjøre det selv.

Romperen: De som følger meg på Instagram så denne forleden. Supertynn alpakka for bare, små legger. Kommer i hvitt og gult. I Norge har butikken Barna i gata den hvite, opp til 2 år. (Den går egentlig helt opp til 3 år).

Her hjemme føres waddler av blant andre Barna i gata (Sandnes), Nord-Design (på nett) og Jungelens leker (Oslo). Man kan også bestille fra Waddlers egne hjemmesider på nett.






// Waddler, SS 14. Who said you can't run around wearing (baby alpaca) wool all year?


Bedre fosterhjem

0
0

Hele 800 barn kommer på fosterhjem hvert år her i landet.

Det må bli bedre kvalitet på arbeidet med å sikre gode fosterhjem, mener forskere som har stått bak forskningsprogrammet Fosterhjem for barns behov.

De siste 25 årene har antall barn som blir plassert i fosterhjem blitt tredoblet, og om lag 800 norske barn kommer årlig i fosterhjem.

Nå mener forskerne at det ikke bare må legges arbeid i å skaffe nok fosterhjem, men også i å bedre oppfølgingen og kvaliteten i familier som tar imot et barn.

Fosterfamiliens kompetanse og rammebetingelser må bedres, i tillegg til økt fokus på fosterbarnas behov, læring og utdanning.

Over 10.000 barn og unge bor i fosterhjem i Norge i dag.

Kilde: NOVA

Netboard will be here

 

Stats read: 
0
Stats like: 
0

Dropp overdreven ros

0
0

Vi roser barna for mye – og effekten er ikke den vi tror.

«Du er best» og annen overdreven skryt øker ikke motivasjonen til et barn som sliter på skolen.

Tvert imot, virker slik ros ofte mot sin hensikt.

Professor Terje Manger ved Det psykologiske fakultet har sett på forskning om hva som motiverer elever.

Han har gjennomgått hundrevis av studier, og kommet frem til at fokus på mestring er viktigere enn fokus på person.

– En elev som ikke mestrer, tror ikke på overdreven personros. Eleven har så liten tro på seg selv, at han eller hun gjennomskuer rosen som lite troverdig, sier Terje Manger.

Fokus på fremgang og at eleven har lært noe nytt, virker derimot mer motiverende.

Kilde: Forskning.no og Aftenposten

Netboard will be here

 

Stats read: 
0
Stats like: 
0

Vitser om ukultur på kontoret

0
0

Da han ble tvillingpappa og trebarnsfar startet han tegneseriesuksessen som nå publiseres verden over.

Da tvillingene var små, startet han sitt livs mest tidkrevende hobbyprosjekt.

Nå lever han av tegneseriesuksessen og publiseres i mange land.

Børge Lund (40) er tegneserieskaper.

AKTUELL MED: Tegneserien «Lunch». 

PAPPA TIL: Anna (11) og tvillingene Thomas og Magnus (9).

GIFT MED: Berit Flåtnes Lund.

I et kontorfellesskap i Stavanger jobber Børge Lund med å tenke ut nye situasjoner og replikker til stripeserien «Lunch», tidenes mest håpløse kontor.

– Jeg måtte ut av huset og få inspirasjon til serien. Det vet de som sitter sammen med meg, sier tegnesierieskaperen.

– Jeg har også med meg mye fra min tidligere jobb som industridesigner, ting jeg har sett og hørt som blir strålende tegneseriemateriale.

Netboard will be here

HEKTISK FAMILIELIV TRIGGER KREATIVITETEN.
«Lunch» er altså fra et kontormiljø der kverulanten Kjell gjør livet surt for de fleste rundt seg. Det vitses også om møter, kopimaskiner og maktkamp.

Og det er tydelig at mange kjenner seg igjen, for nå publiseres serien ikke bare i eget blad, men i Dagbladet og 60–70 aviser, blader og nettsteder verden over.

Og det hele startet da Børge Lund var nybakt tvillingpappa.
– For min del var det et bra tidspunkt å starte på. Jeg fant paradoksalt ut at jeg blir mer effektiv når det er travelt hjemme også. Jeg har faktisk blitt mer kreativ når jeg har blitt tvunget til det.

– Hvordan er denne jobben å kombinere med å være trebarnsfar?
– Jeg synes det er deilig å være fleksibel. Bare det at jeg kan være sistemann ut døra, når kona og barna har dratt om morgenen er bra. Selv om ungene begynner å bli store er morgenene ganske kaotiske. Noen skal ha gymtøy, alle skal ha niste og klær og utstyr må finnes frem. Så kommer barnas venner innom og plutselig har vi sju ryggsekker som venter på våre tre i gangen vår.

ET SNEV AV SANNHET …
Selv om han har god erfaring, ville han ikke beskrive familielivet i tegneserieformatet. Det mener han så mange andre har gjort med stort hell.

Tilbakemeldingene han får om «Lunch» forteller at folk kjenner seg igjen.

– Selv om jeg beskriver et dysfunksjonelt miljø er det et snev av sannhet der. Har du jobbet i et kontormiljø har du sikkert møtt disse typene, de håpløse og vanskelige. Av all ros og hyggelige tilbakemeldinger blir jeg faktisk mest rørt av stripene som blir hengt opp ved printere på arbeidsplasser rundt omkring.

Bok jeg leser:Jeg leser siste bok i serien «Min kamp» av Karl Ove Knausgård nå. Bøkene er faktisk vel verdt hypen. Det er et fantastisk prosjekt. Jeg er både imponert og skremt over ærligheten og intimiteten.

Tegneserien vi har liggende fremme:«Donald Duck» er favoritten, både for barna og meg. Det er en viktig del av den kosen som ikke er digital.

Sist sett på kino: 11-åringen og jeg så «Ragnarok». Kino bør egentlig være akkurat litt for skummelt, da er det godt å se det sammen. Filmen var absolutt bra underholdning, og ga meg litt «Indiana Jones»-følelsen.

På skjermen hjemme: Jeg ser ikke så mye tv, men er glad i fotball. Når det gjelder serier, er jeg en typisk etternøler. Nå ser jeg «Breaking Bad» og synes den er original og kul.

Forrige sceneopplevelse:Jeg var på konsert med Thomas Dybdahl og jeg er stor fan. Det var gøy å oppleve ham live.

Stats read: 
0
Stats like: 
0

Skodd for våren

0
0

I det siste har jeg fått mange spørsmål som går på valg av sommersko til barn.
Det beste jeg kan gjøre er egentlig å henvise til dette innlegget fra i fjor. Det finnes ingen fasitsvar på hva akkurat dere bør velge, men ved å lese gjennom skoekspert Høydahls vurderinger av skoene våre, kan man lære mye om hva man skal se etter - og hva man skal styre unna. Jeg har absolutt lært.

En liten, konkret skohistorie fra her hjemme som illustrerer hva vi har valgt i år - og hva som gikk rett i retur.

Dere vet den følelsen av at noe treffer rett i hjerterota? En slik fikk jeg da jeg spottet Adidas sort/hvite Superstar-modell i mini-format. Nå er det jo slik at all verdens motebloggere løper rundt i disse just nu. Men jeg kan ikke glemme hvor kule Run DMC var i sin (lisseløse) variant alt på 1980-tallet, og at hele formen på disse mesta v alt gir meg vibber til en barnesko.

Vi hadde alt kjøpt den blå Gazelle-modellen fra første bildet. Men etter i fjor var Lars og jeg klare på at ungen må ha to par i år. Han går i dem ute hele dagen i barnehagen og skoekspert Høydahl mener at det beste for en fot er å ha to ulike sko å veksle mellom. (Hehe, dere skulle sett hvordan fjorårets så ut etter en halv sommer...) Jeg landet på å teste den hvite superstarmodellen på bildet over som en nummer to-sko.

Men er ikke mer opphengt i det  enn at de gikk direkte i retur etter at de var pakket ut.Dårlig barnesko: Fine å se på, oh yes. Men det hjelper ikke. Denne er stjerneeksempelet på at man ikke kan nevne et skomerke som et utelukkende bra eller dårlig. Det er store forskjeller innenfor et og samme for de ulike modellene. Mens Hermans blå, semskede Adidas Gazelle-modell er en nokså grei barnesko, er denne hvite Adidas'en litt på jordet. Jeg er ingen skoekspert, men såpass mye har jeg lært av Høydahl.

  • Sålen er bygget opp på linje med en platåsåle. Dette vises ikke på bildene (et av mange ulemper ved å bestille barnesko på nett). Kan du gå i butikk og handle sko til ungene, så gjør det fremfor å handle på nett! Da får du i større grad kvalifisert hjelp. Ikke vær redd for å sende tilbake det du eventuelt bestiller.
  • Stivhet: Mens Hermans blå Gazelle er lette å vri i frontpartiet, er disse stive som en stokk. Når ikke en voksen kan vri en sko med litt kraft, så kan man bare forestille seg hvordan barnefoten har det i den. Vri og bøy på alle barnesko før du kjøper dem. Mange sko (også svindyre barnemodeller) er altfor stive i såle og frontparti. Sålene skal være lett bøyelige.
  • Tyngden: Et øyeblikk tenkte jeg holdt mine lyseblå Buffalosko fra slutten av 90-tallet i hendene, så tunge er den hvite utgaven. Å veie den blå og den hvite mot hverandre sier alt om hvorfor den hvite ikke hører hjemme på et barn. Vei sko mot hverandre. Det er ingen grunn til at en vårsko skal være tung. Tunge sko har den vesle foten gått nok i gjennom vinteren.

Nå gjelder det bare for oss å finne nummer to-paret for den daglige bruken... Enn så lenge er det de blå som får kjørt seg på vårasfalten.

God barnesko: Jeg er opptatt av designet og liker å velge sneakers fra en som driver med nettopp det. Men ikke for enhver pris. Denne blå modellen hadde vi i fjor, og den er på plass i år igjen.

H har forøvrig på: Kardigan fra Rose Lille. Bomullsskjerf fra Scotch R Belle, hvit trøye fra H&M og bukser fra Alba Baby. De semskede, blå Gazelle-skoene er kjøpt her.


// Our choice of sneakers. This is a big issue every new season. What is the right choice for a child's feet? (I can tell you Adidas' black'n white Superstar is certainly not!) However in this house we choose the same Gazelle-style as we did last year.

Trenger barnet ditt reggis?

0
0

Har barnet ditt skjeve tenner? Hva er behovet, og hva dekkes av Folketrygden? 

Står tennene som kastet inn i munnen på barnet?

Det kan hende det retter seg når alle de nye tennene er vokst ut, men mange barn har behov for tannregulering.

Folketrygden dekker fra 40 til 100 prosent av kostnaden avhengig av behandlingsbehov. Man må ha henvisning fra en tannlege eller tannpleier før kjeveortopeden kan starte behandlingen.

Familier med flere barn med behov for regulering kan få søskenmoderasjon med utvidet støtte fra barn nummer to. Bittfeil, for eksempel stort overbitt, kan behandles allerede i 7–9 årsalderen, før alle melketennene er mistet, mens andre feilstillinger oftest behandles rundt eller etter 12–13-årsalderen.

Les mer om hvilke rettigheter du har til støtte dersom barnet ditt trenger tannregulering her.

Netboard will be here

 

Stats read: 
7
Stats like: 
0

Akkurat nå: Trekvarte ermer

0
0

Fortviler du over at klærne til ungene kryper oppover armene før du får sukk for deg? Don't! Det finnes det ikke noe som er skjønnere enn nettopp trekvart lange (korte) ermer. En trekvart-trend må vel være noe av det beste som kan skje oss mammaer, eller hva? Bare tenk: Ingen skitne ermkanter som henger der i veien i sandkassa, eller når maten skal spises. Og for den lyse sommerstrikken finnes det i hvert fall neppe noe smartere.Spanske Labube tar det i hvert fall på fullt alvor denne våren. Se hu vesla i rillestrikket jakke. Skjortejakken i lin på gutten har jeg alt akket meg over på Instagram for litt siden. Helt perfekt.

Iselin postet for litt siden fra franske Cape et Crochet, og det minner meg om at samme dama en gang sa til meg at "akkurat nå er det skjønnere at barneklærne er litt for små enn for store". Enig! Det er noe med den fordums feelingen et plagg som sniker seg oppover ermene gir. Rillegensrene her får meg til å ville sette i gang med en trekvart versjon av Theogenseren i Guttestrikkeboka.

Raglan og halvlange ermer med sving. Fra Cape et crochet.

Med andre ord: Finn frem den kardiganen eller genseren du pakket bort i fjor sommer. Den trenger ikke være for liten, kanskje bare supersøt? Eller lån lillesøsters. Eller stopp armene før der du vanligvis ville stoppet på det neste strikkeplagget... Vi skal i hvert fall brette opp ermene i sommer.Til stor jente: Trekvart med lommer, lysegrått mot knæsj rosa. Fra Nicoli.



// Middle short sleeves. A crush only growing stronger this spring.


blog_tag: 

Lag sushi med barna

0
0

Så du trodde barna ikke likte sushi? La dem få være med og lage den, så skal du se at det blir en ny favoritt!

Barna hadde gledet seg spesielt til denne ettermiddagen. Før barnehagen hadde Leonora og Filippa fått vite at de skulle de få være med å lage sushi til kvelds. De hadde smakt det flere ganger før, men denne gangen skulle de få lage til sushibitene selv. De skulle være med både å skjære grønnsakene i strimler og legge ris på tangen.

Da ettermiddagen endelig kom var Leonora og Filippa i ekstase. De hadde fortalt til hele barnehagen hva som skulle skje. I kveld skal vi lage fiskeruller!

FIKK SUSHI I BARNEBURSDAG.
Vi hadde handlet inn alt som trengs på forhånd; tang, ris og crabsticks var noe av det som ble med hjem i handleposene.

Ideen til hjemmelaget sushi kom etter at barna hadde vært i bursdag der sushi var hovedretten – med stor suksess. Sushi er kommet for å bli, mente foreldrene. Og vi er helt enige. Så vær så god, her er vår oppskrift på enkel og knallgod sushi!

Hjemmelaget sushi/maki

Dette trenger du:

  • Sushiris
  • Nori tang
  • Ferdigblandet sushieddik
  • Grønnsaker i strimler
  • Crabsticks eller ferdigkokte scampi, kamskjell eller rå laks (Salma eller lignende)
  • Bambusmatter
  • Syltet ingefær
  • Wasabi
  • Spisepinner

Slik gjør du:

  • Kok sushiris. Bruke gjerne riskoker. Følg instruksjonene som står på pakken for å få nok ris til antall ruller dere skal lage. Husk at 1 makirull gir ca. 6 biter sushi. Hell risen i en større skål, og bland forsiktig sushieddiken sammen med risen. Sett blandingen i kjøleskapet i 15 minutter.
  • Skjær grønnsaker og sjømat i strimler.
  • Nå begynner det gøyale for barna. Plasser bambusmatten på bordet, og legg deretter et blad tang på matten. Pass på å ha den blanke siden ned mot matten. Ta 4 spiseskjeer med ris på midten av tangen, og smør risen utover. Fortell barna at man skal være forsiktig så det ikke går hull på tangen. Det er viktig at det er igjen ca. 2 cm på hver side av tangen uten ris.
  • La barna selv velge fyll. Fyllet som alt er skåret i strimler legges nå i en stripe langs matten (den siden som er mot personen som ruller).
  • Bambusmatten brukes til å rulle risen forsiktig sammen som et teppe. Fest tangen sammen ved å fukte enden (uten ris) med litt vann på fingeren.
  • Rull rullene i plastfolie og sett dem i kjøleskapet i en liten time.
  • Del rullene i skiver på ca. 1–2 cm.
  • Server sammen med syltet ingefær og wasabi. Barna lærer fort at wasabi er sterkt.
  • Frem med spisepinnene og ha det gøy! 

Ordliste:

  • Maki: Sushiruller som består av tang, sushiris og ulike typer fyll.
  • Nori: Tørket sjøtang.
  • Wasabi: Roten til en krydderplante.
  • Sushieddik: Ferdigblandet eddik som blandes i kokt ris. Den gir risen god smak og riktig konsistens.
  • Bambusmatte: Viktig redskap for å lage fine sushiruller.

Tips!

Barn liker rene smaker og sushi er ofte fisk som ikke er blandet med så mye annet. Fersk fisk smaker også mindre og mildere enn for eksempel kokt fisk. 

Sushi begynner å bli svært populært blant barn. De fleste barn kjenner navnet og vet at maten kommer fra Japan.

Riskoker er genialt å ha i hus. Enklere å koke ris blir det ikke.

Sushi passer perfekt som kveldsmat og som fingermat til fredagskosen.

Funfact: Sushi betyr sur ris, og ikke rå fisk som mange tror.

Stats read: 
16
Stats like: 
0

Er barnet ditt blitt et mobbeoffer?

0
0

Noen barn blir stille. Noen blir aggressive. Andre igjen setter på seg et smil i frykt for at mamma og pappa skal bli bekymret. Hva gjør du når barnet ditt ikke har det bra?

Hver eneste dag gruer tusenvis av barn seg for å gå til skolen. Hver dag kjenner de på den vonde følelsen i magen, redselen for hva dagen skal bringe og samtidig – et ørlite håp om at kanskje i dag, bare i dag, kan jeg få være innenfor.

Særlig blant jentene foregår den skjulte mobbingen, der alt som ikke sies eller gjøres ofte er det største problemet: Les artikkelen om hvordan jentemobbing foregår i det skjulte.  

ULIKE REAKSJONER.
Ofrenes problemer kommer til uttrykk i ulike former. Noen barn blir aggressive, og lar frustrasjonen gå ut over foreldre og søsken hjemme, mens de gjør minst mulig ut av seg på skolen. Noen vender innover og blir stille og usynlige både hjemme og ute. Latteren blir borte. Blikket tomt og unnvikende. Andre igjen setter på seg et tappert smil i frykt for at mamma og pappa skal bli bekymret, og sier «Se, mamma, jeg smiler, jeg har det fint».

Det er ikke alltid lett å oppdage at barnet ditt blir plaget. Kanskje er mobberne de jentene i klassen som du oppfatter som bare søte og greie. Og for mange barn som strever, kanskje særlig for jenter, er det viktig å prøve å opprettholde en slags fasade, både overfor klassekamerater og familie.

KAN VI FOREBYGGE?
Er det noe vi kan gjøre for å forebygge at dette skal skje? Kanskje. Kanskje kan det være lurt å gjøre en innsats for å bli kjent med de andre foreldrene. Barn elsker å se at foreldrene kjenner og snakker med andre foreldre i klassen. Kanskje kan en prat allerede i første klasse om hvordan man eventuelt skal håndtere slike problemer, gjøre det lettere å snakke om det når de eventuelt oppstår?

Et annet forebyggende tiltak kan være å bli kjent med klassen. Inviter andre barn hjem, gjør det hyggelig, bidra til å skape et godt klassemiljø.

ENGASJERER.
Dette er uten tvil et tema som engasjerer foreldre. Mamma.no la ut en sak i november 2013 om jentemobbing, og saken er nå lest av over 100.000! Ikke bare leses den heller, den engasjerer såpass at folk velger å dele den på sine Facebook-sider.

Pr. 31.03.2014 er saken delt 9.388 ganger, 15.320 har trykket «liker» og det har kommet inn hele 5.616 kommentarer! 

– Engasjementet er et tydelig signal om at dette er et viktig tema, og at det berører mange av oss. Og det er veldig fint at vi i Mamma kan være med på å belyse den skjulte jentemobbingen – og vi håper at dette er med på å hjelpe de barna som blir utsatt for denne type mobbing i det daglige, sier Mammas redaktør, Hilde Rindal.


UTEN VENNER: Det er ikke like morsomt å leke med en som er usikker, en som aldri tør å foreslå noe i frykt for at det skal bli feil.

NÅR SKADEN ALLEREDE HAR SKJEDD.
Men så er det alle de tusenvis av tilfellene der skaden allerede har skjedd. Der barnet aldri vet om han eller hun kommer til å ha noen å leke med denne dagen. Der angsten har satt seg som en klump i magen, og man allerede er blitt en dårlig lekekamerat fordi man ikke klarer å stole på at relasjonene kan være gode. Det er ikke like morsomt å leke med en som er usikker, en som aldri tør å foreslå noe i frykt for at det skal bli feil, som klønete og desperat prøver å innynde seg for at et lite glimt av samhold skal vare. Det blir en ond sirkel.

Her er noen tips når skaden allerede har skjedd og barnet ditt har blitt et mobbeoffer:

  • Ta opp saken raskt med skolen (klassestyrer/og eller rektor). Beskriv problemet så konkret som mulig. Forsøk å opptre rolig og saklig.
  • Sørg for dokumentasjon, gjerne gjennom skriftlig henvendelse, dersom den pågår over lang tid. Skolen er da pliktig til å gjøre et skriftlig enkeltvedtak der de beskriver hvilke tiltak som skal iverksettes.
  • Søk samarbeid. Jo mer konfliktfylt forholdet mellom foreldre og skole er, jo vanskeligere kan det bli å finne en løsning. Det betyr ikke at du ikke skal stille krav.
  • Allier deg med andre foreldre. Flere barn er trolig i samme situasjon. Det kan være lurt å fronte saken sammen.
  • La skolen ta kontakt med foreldrene til mobberne. Det er ikke ditt ansvar å fortelle dem hva som har skjedd eller be dem om å oppdra barna sine.
  • Passiv rektor? Sørg for å stille krav om handling, og gjør det skriftlig. Rektor er pliktig til å svare dere så raskt som mulig – i løpet av dager, ikke uker. Dersom dere ikke er fornøyd med tiltakene og problemene fortsetter, klag til Fylkesmannen for brudd på opplæringsloven, paragraf 9A. Fylkesmannen kan gi foreldrene medhold og skolen en ripe i lakken, men har i praksis ingen myndighet overfor skolen utover dette.
  • Skolebytte. Dersom man ikke finner noen annen løsning, hjelp barnet med å flytte til en annen klasse eller skole. Finn en skole med et godt klassemiljø og en lærer og rektor som tar mobbing på alvor.
  • Hold fokus. Målet må være at barnet har det bra, ikke at du skal vinne en konflikt.
  • Styrk barnet så godt du kan. Forsøk å gi barnet ditt gode opplevelser og la barnet og dere ta pauser fra mobbesaken.
  • Husk: Det er mobbingen som er problemet, ikke barnet, ikke dere som foreldre.

Kilder: Elin Dragland, Foreningen mobbing i skolen, artikkel «Når barnet ditt blir mobbet», Aftenbladet 28.11.12

Stats read: 
2
Stats like: 
0

Lage rockestjerner

0
0

En helg med strålende vårvær har fordret mest mulig utetid. Men når ungen står opp med fuglene (selv etter klokkestilling), ja da må innendørs sysler til noen grytidlige morgentimer også.I månedsvis har jeg lovet ham at vi skal lage "Lillepri-dukker" (for Ikkebarnetv-seere: Dorull-rockestjerner...) Det var på tide å holde mitt ord. For jammen er det Melodi Grand Prix-tid også, ikke sant?

Mick Jagger og L'Wren Scott. Rod Stewart og Rachel Hunter. Tom Cruise og Nicole Kidman. Ved siden av enhver stjerne står en lang dame, hæ?Du trenger:

  • Doruller og store isoporkuler (f.eks fra Panduro)
  • Silke-, kreppapir, tøybiter, knapper eller liknende til klær. Lim til å feste det. Superlim er gull. Alt slik finnes til en rimelig penge på Søstrene Grene.
  • Garnrester til hår. Sy det i med nål. Det er tidkrevende, og våre ble litt som pappa'n til Albert Åberg med tre strå på hodet. Kan også bruke bomull.
  • Perler, nagler e.l til smykker og rocke-pynt.
  • Vi hadde ikke det, men piperens blir kule armer. Klipp ut en gigant i papp.

Rulleøyne med lim gir levende ansikter (10 kr på TGR). Men man kan gjerne tegne på også. 

Denne lille rockestjerna har på håndstrikket kardigan i bomull fra Toto Knits. Den er brukt masse, masse på andre sesongen nå. Jfr forrige innlegg blir den med enda en sommer. Lysegrå trøye i fineste bomull fra Gro Company. Er erkesvak for det danske flagget de bruker som logo på basic'en sin.


// Making rock stars.

Send oss ditt bursdagsbilde!

0
0

Vi vil se dine bilder fra barnebursdager – vi trekker ut fem vinnere av et gavekort på 1000 kroner fra Polarn O. Pyret!

Ballonger, pompommer, kaker, cake pops, temafester og ikke minst: Glade barn! Vi i Mamma eeeeelsker barnebursdager, og vi vil gjerne se bilder fra deres feiringer!

Bildene kan sendes oss på følgende måter:

  1. Last opp bildet på Instagram og merk det #mammamagasin #mammakonkurranse
  2. Last opp bildet på vår Facebook-side
  3. Send oss bildet på mail til konkurranse@mamma.no

Vi plukker ut fem stykker som får et gavekort fra Polarn O. Pyret på hele 1000 kroner - da kan du handle klær til både hverdags og fest! HURRA!

Stats read: 
0
Stats like: 
0
Viewing all 725 articles
Browse latest View live